Lungeleger får råd om å unngå å overbehandle pasienter

Overbehandling med astmamedisin er ett av fire problemstillinger som Norsk Forening for lungemedisin trekker frem når de nå lanserer sine råd mot overbehandling, i Kloke valg-kampanjen.

Kampanjen har som mål å redusere overbehandling, og ble lansert for to og et halvt år siden. Den skal fremme samtaler mellom lege og pasient, slik at pasienten velger behandling som er evidensbasert og virkelig nødvendig.

Stadig flere medisinske spesialiteter har lagt fram sine råd, og nå kommer Norsk forening for lungemedisin med sine.

De råder nå leger til å unngå å starte fast medisinering for astma hos voksne, som ikke har fått bekreftet diagnosen ved for eksempel spirometri.

–  Noen pasienter som tidligere har fått astmadiagnose, og dermed astmamedisiner, har likevel ikke astma, har tidligere studier pekt på, forteller Erik Dyb Liaaen til. Han er leder for Norsk forening for lungemedisins kvalitetsutvalg.

–  I dag har vi lite data på hvordan det egentlig står til med forskrivning av astmamedisin og diagnosen. Studier har tidligere vist at når man ettergår pasienter som har fått astmadiagnosen så hadde 30 prosent av dem ikke astma, viser han til.

–  I Norge var det før 2012 ikke stilt krav til diagnostikk ved astma. Men fra 2012 er det stilt krav til spirometri før legen får forskrive medisiner. Ofte vil heller ikke en enkelt spirometri være nok for å påvise variabel luftveisobstruksjon, som er en forutsetning for diagnosen, sier han.

– Selv jobber jeg som spesialist i avtalepraksis, og jeg møter ofte pasienter der jeg ser at diagnosen er satt på et veldig vagt grunnlag. I tillegg blir noen av pasientene gående med for mye medisiner, noe som er et problem.

–  Så rådet vårt er at når man får inn en pasient med vanskelig kontrollerbar astma, så må vi spørre når diagnosen ble satt og hva som ble gjort. Det er mye å ta fatt i, både når det gjelder hvilke medisiner de går på, og andre sykdommer, når det gjelder å sjekke hvorfor pasienten ikke får riktig respons på medisinene, sier Liaaen. 

Lungelegene gir også råd om å unngå å skrive ut pasienter med ny oksygenbehandling uten at de kaller inn pasientene til kontroll innen kort tid - for å se om det fortsatt er behov for oksygenbehandling. 

–  Kravet til effektivitet i helsevesenet har økt mye, og for å få en raskere utskriving sender man gjerne kols-pasienter hjem med oksygen. Kanskje har de vært lagt inn med forverring, og blir sendt ut når de har  stabil? status, men med fortsatt oksygenbehov. Tilstanden vil ofte bedre seg over litt tid, og det er viktig at behandlingen følges opp. Vi har også sett litt til internasjonale anbefalinger når vi har utarbeidet våre råd, legger han til.

Også et råd om å unngå unødig CT ved mistenkt lungeemboli - blodpropp i lunger - er tatt med. Med økende tilgang er bruk av CT er blitt gullstandard, viser Liaaen til.

–  Da jeg var assistentlege måtte vi omtrent trygle for å få tatt CT på en pasient. Terskelen er blitt mye lavere, og det er verdt å ta opp bruken av undersøkelsen, slik at pasientene bli utsatt for stråledoser unødig, for eksempel. 

Ytterligere ett råd er å unngå å kontrollere lungene for flekker, eller «pulmonale noduli» hyppigere eller lenger enn anbefalingene fra Fleischner society - som er en anerkjent internasjonal tverrfaglig medisinsk forening for lungeradiologi og diagnostisering og behandling av lungesykdom. 

–  Man finner gjerne små flekker på lungene, og det kan være kreft, men det er så småptt og vanskelig tilgjengelig at man i første omgang anbefaler en observasjonsperiode. Man følger internasjonale standarder for hva som skal skje, basert på utseende og risikofaktorer, sier Liaaen. 

–  Et viktig element i kampanjen er at man får til en dialog og involvering av pasienten om behandlingsvalg og at man stimulerer til en bevissthet og diskusjon rundt overbehandling. Pasienter og pårørende oppfordres til å stille spørsmål om utredning og behandling til behandleren sin, sier Liaaen.