Kobler fluor til psykose

Dette kommer frem i en artikkel som to NTNU-forskere nylig fikk publisert i tidsskriftet Medical Hypotheses.
I artikkelen; «Er fluor-indusert hypertyroidisme årsak til psykose blant østafrikanske innvandrere til Skandinavia?», utdyper fysiologiprofessor Karl Erik Zachariassen og førsteamanuensis og nestleder Trond Peder Flaten ved henholdsvis NTNU-instituttene for biologi og kjemi i Trondheim dette spørsmålet ved å vise til en rekke vitenskaplige artikler fra flere fagområder.
Oftere psykotiske
Bakgrunnen for at Zachariassen tok initiativet til denne hypoteseartikkelen, var en kombinasjon av hans kjennskap til østafrikanske innvandrere og hans fysiologikunnskaper. Han koblet deres økte forekomst av psykose mot hypertyreose og allierte seg så med kjemikeren Flaten. Han har bred bakgrunn innen sporelementer som jod og fluor, og er for øvrig redaktør for tidsskriftet Norsk Epidemiologi.
Zachariassen forteller at det fra før er kjent at asylsøkere og immigranter i Skandinavia legges ti ganger oftere inn i psykiatriske institusjoner enn innfødte skandinaver, og at hyppigheten av psykotiske forstyrrelser synes å være spesielt høy blant immigranter fra Øst-Afrika.
Traumer og kulturkollisjoner
- Dette forklares ofte som et resultat av blant annet krigstraumer og andre traumer fra hjemlandet, kulturkollisjon og problemer med å bli sosialt akseptert i det nye landet. Slike faktorer spiller utvilsomt en rolle, men det kan også være andre årsaker som bidrar til den høye psykoseforekomsten blant denne gruppen, poengterer professoren.
Det er for eksempel kjent at enkelte hypertyroide pasienter utvikler adferdsproblemer, paranoia og et eksplosivt temperament. Konsekvensene kan være brutte ekteskap og tragiske tilfeller av alvorlig kriminalitet, i ytterste konsekvens drap.
- Vi syntes derfor det var verdt å se nærmere på hvorvidt fluor og hypertyroidisme kan spille en rolle for utvikling av psykose hos denne gruppen, sier Zachariassen om bakgrunnen for arbeidet med teorien.
Fluor utkonkurrerer jod
Zachariassen og Flaten forklarer at store deler av Øst-Afrika er svært rikt på naturlig forekommende fluor. De trekker frem land som Etiopia, Kenya, Tanzania og Somalia, der fluorkonsentrasjonen i drikkevannskildene ofte er mange ganger høyere enn WHOs grenseverdi.
Flaten sier at drikkevannet vanligvis er hovedkilden til fluorinntaket, men te, frukt og grønnsaker kan også bidra betydelig. - Ved normalt fluorinntak er resultatet som kjent god tannhelse, mens man ved forhøyet inntak får såkalt dental fluorose. Dette karakteriseres av brunflekkede tenner, noe som er svært utbredt i Øst-Afrika. Der finner man også ofte skjelettskader forårsaket av fluor, forklarer han.
NTNU-forskerne sier det er godt dokumentert at fluor påvirker skjoldbruskkjertelen, og at høyt inntak av fluor har samme effekt som jodmangel. Flere uavhengige forskere har publisert eksperimentelle data som antyder at fluor reduserer produksjonen av tyreoideahormoner. Dessuten indikerer epidemiologiske data at det er en sammenheng mellom struma og høyt inntak av fluor gjennom kosten.
 Det er foreslått flere forklaringer på dette. Den som har fått størst oppmerksomhet, knytter seg til den kjemiske likheten mellom fluor og jod. Det er derfor mulig at fluor utkonkurrerer og dermed hemmer opptaket av jod i skjoldkjertelen.
Struma
Dette reduserer produksjonen av tyreoideahormoner og gir i første omgang hypotyreose, men som Zachariassen sier: - Kroppen svarer med å øke tyroksinproduksjonen for å opprettholde et normalt nivå av dette hormonet. Struma er forårsaket av denne kompensasjonsmekanismen, forklarer fysiologiprofessoren.
De to NTNU-forskerne forteller at struma er utbredt i områder med høy naturlig forekomst av fluor.
- Når så personer med kompensert fluorindusert hypertyroidisme flytter til et område med lite naturlig forekommende fluor i naturen, og de får tilstrekkelig med jod gjennom kosten, opphører funksjonen som hemmer produksjonen av tyroideahormoner. Under disse forholdene kan den økte produksjonen av tyroideahormoner føre til hypertyreose og i neste omgang til psykose, forklarer fysiologiprofessoren.

- Bør sjekke hormonnivået
Zachariassen kjenner til flere tilfeller, der øst-afrikanere etter noen måneder i Norge endret personlighet og ble psykotiske. Han vet positivt at en av dem hadde høye tyroksinverdier og tyreoideastimulerende hormon (TSH) på null. Han kjenner også til en norsk kvinne som endret personlighet og ble psykotisk etter å ha fått struma. Denne kjennskapen var utgangspunktet for at han begynte å lure på om disse sykehistoriene kunne ha sammenheng med hypertyreose.
- Dersom hypotesen deres har noe for seg, bør det vel være en smal sak sjekke tyroksinnivået hos asylsøkere fra Øst-Afrika?
- Diagnostisering av hypertyroide forhold blant immigranter kompliseres av flere faktorer. Personer med kompensert hypertyroidisme kan godt ha normale hormonverdier når de ankommer det nye landet, og det kan ta flere måneder før symptomene på hypertyreose blir tydelige. Det bør derfor vurderes om det er aktuelt å måle hormonnivået etter noen måneder i landet, svarer Zachariassen.
Sammen med Flaten reiser han også spørsmålet om det kan være aktuelt å rutinemessig opplyse immigranter fra fluorrike områder i verden om at de kan være utsatt for å utvikle hypertyreose når de kommer til land med naturlig lavt fluornivå.
- Hva kan være den aktuelle behandlingen for å gjenskape en fysiologisk normalsituasjon for disse personene?
- Det bør egentlig en medisinsk endokrinolog svare på. Men jeg er kjent med at det finnes medikamenter som reduserer aktiviteten med rimelig god og varig virkning. Problemet er ikke så mye mangel på behandling som å få denne gruppen av pasienter til å la seg behandle, svarer Zachariassen.
Utfordrer andre fagfolk
Flaten og Zachariassen utfordrer nå andre forskere til å teste hypotesen deres ved å forske videre på hyppigheten av hypertyroidisme blant psykotiske innvandrere innlagt i psykiatriske institusjoner. De mener det er viktig å få avklart om den er høyere hos innvandrere fra områder med naturlig høy forekomst av fluor enn hos dem som kommer fra områder med lav.
- Man bør også sammenligne disse to gruppene når det gjelder tyroideas funksjon, størrelse og knutestruktur, og hvorvidt psykose opptrer sjeldnere hos andregenerasjonen hos de samme innvandrergruppene, fremholder de to.

Psykiater: - Multifaktorelt

- At det kan være en slik sammenheng mellom fluor, hypertyreose og psykose, høres ut som en fornuftig medisinsk hypotese, men uansett har psykose blant østafrikanere i Norge en multifaktorell forklaring.
Kommentaren kommer fra psykiater og seniorforsker dr.philos. Sverre Varvin ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i Oslo.
Psykoanalytikeren, som også har egen privatpraksis der han behandler flyktninger, har lang erfaring med østafrikanere med psykiske problemer. - Hvis det er en slik sammenheng mellom psykose og hypertyreose blant flyktninger fra fluorrike områder, kan man ved enkle tiltak bidra til å forebygge en sårbar utvikling. Uansett kommer man ikke utenom at en belastende bakgrunn bidrar til sykdomsutviklingen hos psykotiske østafrikanere, sier Varvin.
Traumer og khat-misbruk
Psykiateren sier at det for mange vil være multifaktorelle årsaksforhold bak en psykoseutvikling, slik som krigstraumer, fengselsopphold, khat-misbruk og vanskelige forhold i eksil. - Alle disse forholdene gjør dem sårbare og kan gi en posttraumatisk stressreaksjon, og i ytterste konsekvens en psykose. Hvis man finner hypertyreose hos østafrikanere, må man også behandle psykosen, understreker han.
Varvin fremholder at det også er viktig å kartlegge andre sårbarhetsfaktorer som eventuelt khat-misbruk.
 - Det er vanskelig å diagnostisere og behandle psykose i denne pasientgruppen, fordi det kan være så mange faktorer tilstede. Når man for eksempel tygger kilovis med khat, kan det alene gi en psykose, sier eksperten på psykisk helse blant flyktninger.
Bedre på 1990-tallet
Sverre Varvin kjenner ikke til hvor utbredt psykoser er blant østafrikanere som for eksempel somaliere, men han har inntrykk av at dette problemet har blitt større de senere årene.
 - Somaliere som kom til Norge på begynnelsen av 1990-tallet, klarte seg antageligvis bedre enn dem som har kommet de siste årene. Dette har nok sammenheng med at forholdene i hjemlandet har forverret seg på denne tiden og at flere er utsatt for å utvikle posttraumatiske stressreaksjoner, tror Varvin.
- Kan det fra ditt ståsted være aktuelt å måle nivået av tyreoideahormoner hos flyktninger og asylsøkere som kommer hit fra fluorrike landområder?
- Jeg er ikke bekymret for å måle slike hormonverdier i en behandlingssammenheng, men det er nok vanskeligere å få det til i andre sammenhenger, som for eksempel forskning, svarer han med utgangspunkt i Zachariassens forslag om slike målinger etter at de har vært noen måneder her i landet.

Endokrinolog: - Litt skeptisk

- Det er lite sannsynlig at hypertyreose skal manifestere seg som en psykose hos mange pasienter uten at man først oppdager stoffskiftesykdommen.
Professor Eystein Husebye på Institutt for indremedisin ved Universitetet i Bergen synes hypotesen til Karl Erik Zachariassen og Trond Peder Flaten er interessant, men han er litt skeptisk til denne forklaringen.
- At det skulle være en overhyppighet av psykose som følge av ubehandlet hypertyreose, er lite sannsynlig og i så fall noe helt nytt, sier han.
Hypotesen halter litt
Han tror at hypertyreose kan utløses ved å flytte fra et område med lite jod og mye fluor og hit til Norge - med adekvat jodinntak og lite fluor i drikkevannet. Han synes likevel at hypotesen halter litt.
- De typiske symptomer og funn ved hypertyreose er struma, varmefølelse, svetting, skjelvinger, uro og vektnedgang. Tilstanden diagnostiseres oftest relativt raskt. Det er derfor lite sannsynlig at en hypertyreose klinisk skal manifestere seg som psykose uten at det høye stoffskiftet blir oppdaget. I praksis vil nok en ubehandlet hypertyreose bli oppdaget lenge før det utvikler seg en psykose. Så vidt jeg kan se, støttes hypotesen av bare ett tilfelle som en av forfatterne kjenner til, poengterer professoren.

Lite dokumentert
Husebye, som også arbeider som overlege ved medisinsk avdeling på Haukeland Universitetssykehus, sier han ser koblingen mellom de to sykdomstilstandene, men legger til at psykose hos pasienter med hypertyreose er lite dokumentert. Så vidt han kan se, har kun én studie fra New Zealand sett nøyere på denne sammenhengen de siste ti årene.
- Forfatterne i denne studien fant 18 tilfeller av psykose og udiagnostisert hypertyreose i løpet av en 20 års observasjonstid. Psykosene var av ulike typer og affektive psykoser var vanligst. Selv om koblingen mellom hypertyreose og affektiv psykose var sjelden, fant de flere tilfeller av affektive psykoser og hypertyreose enn ventet ut ifra forekomsten av de to sykdommene, understreker professoren.
Det er også kjent at den vanligste formen for hypertyreose i Norge; Graves sykdom, kan utløses av negative livshendelser, stress og sykdom, sier han.
- Mange østafrikanere som kommer til vestlige land som flyktninger og asylsøkere, er vel dermed dobbelt utsatt?
- Det kan tenkes at en hypertyreose kan være med på å utløse en psykose hos en disponert person, og det er mulig at østafrikanere er spesielt utsatt, svarer Husebye. 
Lett å finne ut
Han skulle gjerne ha sett data som dokumenterer at denne gruppen av psykotiske pasienter virkelig har en overhyppighet av høye stoffskifteverdier.
- Dette kan man jo lett finne ut av ved å måle deres verdier av stoffskiftehormonene TSH og FT4. Da burde en raskt få bekreftet, eller avkreftet, hypotesen, foreslår han.
Interessemelding:
Karl Erik Zachariassen: Ingen oppgitte interessekonflikter
Trond Peder Flaten: Ingen oppgitte interessekonflikter
Sverre Varvin: Ingen oppgitte interessekonflikter
Eystein Husebye: Ingen oppgitte interessekonflikter
Referanser:
Zachariassen KE, Flaten TP. Is fluoride-induced hyperthyroidism a cause of psychosis among East African immigrants to Scandinavia? Med Hypotheses. 2009 May;72(5):501-3.
Brownlie BE, Rae AM, Walshe JW, Wells JE. Psychoses associated with thyrotoxicosis - ‘thyrotoxic psychosis’. A report of 18 cases, with statistical analysis of incidence. Eur J Endocrinol. 2000 May;142(5):438-44.
Temabilag: Psykiatri, Dagens Medisin 18/09