Kjønnsforskjeller i hjertehelse og sykdom – vet vi nok?

SYKDOMMER I HJERTET rammer kvinner og menn ulikt. Det burde ikke overraske oss: Vi er ulike helt ned til sammensetningen av molekylene våre, og etter puberteten blir forskjellene enda større. Endringer i molekylene over tid bidrar til sykdom – også i hjertet. Når utgangspunktet er forskjellig, er det forståelig at sykdommer også rammer forskjellig.

Tradisjonelt har hjertesykdom blitt ansett som en mannsdominert sykdom. I dag er hjertesykdom imidlertid en ledende dødsårsak også blant kvinner. Vi ser økende forekomst av hjertesykdom hos kvinner fordi de lever lengre, og dermed får et lengre liv etter overgangsalderen uten den beskyttende effekten fra østrogen. Før overgangsalder har kvinner lavere risiko for hjertesykdom enn menn.

KUNNSKAP. I 2021 var gjennomsnittsalderen for hjerteinfarkt og første episode med hjerteflimmer (atrieflimmer) hhv. 69 og 72 år for menn og 77 og 79 år for kvinner. Disse vanlige sykdommene arter seg ofte forskjellig hos kvinner og menn: F.eks. får menn ofte klassiske brystsmerter ved hjerteinfarkt, mens kvinner kan oppleve mer diffuse symptomer som tretthet, kvalme og ubehag i brystet. Dette kan bidra til undervurdering og forsinket diagnose hos kvinner. Tradisjonelt har røyking, usunt kosthold, mangel på fysisk aktivitet og overvekt, høyt blodtrykk og høyt kolesterol blitt sett på som risikofaktorer for utvikling av hjertesykdom hos begge kjønn. Nyere forskning har identifisert også kjønnsspesifikke risikofaktorer, som for eksempel tidlig overgangsalder, polycystisk ovariesyndrom, tidligere svangerskapsforgiftning og svangerskapsdiabetes. 

OFTERE BIVIRKNINGER. Ifølge Folkehelseinstituttet bruker nær 1,2 millioner nordmenn medisiner for å behandle eller forebygge hjerte- og karsykdommer. Blant disse er det flere kvinner enn menn som opplever bivirkninger. Dette kan skyldes at medisinene er utviklet med forskning som i hovedsak studerer menn og hanndyr. En metaanalyse av data over en 10 års periode publisert i et av verdens ledende tidsskrifter for hjerteforskning, konkluderte at kjønn ikke var oppgitt i 20  prosent av studiene. Kjønn refererer her til den kromosomale oppbygningen. Hvor kjønn ble beskrevet var 72 prosent av studiene utført med hanndyr og bare 13 prosent med hunndyr. Bare 15 prosent av studiene brukte både hannkjønn og hunnkjønn, hvor kun en liten prosentandel av disse sammenlignet kjønn. Forskjeller på molekylært nivå gjør at det er usikkert om resultatene er overførbare mellom hanner og hunner, menn og kvinner, og reiser derfor spørsmål om pålitelighet.

ÅRSAKER. I mange år har det vært en generell oppfattelse at variasjoner som skyldes menstruasjonssyklus (østrogen-syklisitet) gir uønsket variasjon i datasett og kan være vanskelig å tolke, som igjen vil kreve flere forsøkspersoner eller -dyr, og derfor gjør forskningen dyrere og mer tidkrevende. Nyere forskning viser derimot at variasjonen i hunndyr ikke er større enn i hanndyr. Underrepresentasjonen av kvinner i kliniske forskningsstudier kan også ha andre og historiske årsaker: Menn har i lang tid vært i flertall blant de som har styrt forskningen, selv om dette ser ut til å være i endringen. Andre faktorer er mer eksplisitte: Etter at man ble klar over den skadelige effekten det kvalmestillende legemiddelet Thalidomid hadde i 1960, ble kvinner i fertil alder og gravide ekskludert fra kliniske utprøvningsstudier. Medikamentet hadde ikke vært testet i drektige dyr. Dette ble først gjort senere, og viser betydningen både av dyreforsøk, men også at dette gjøres med tanke på kjønnsforskjeller og andre forhold.

KONSEKVENSER. Den systematiske underrepresentasjonen av kvinner og hunkjønn i hjerteforskning gjør at vi har store mangler i forståelsen av kjønnsrelaterte forskjeller når det gjelder diagnostisering, behandling og forebygging av hjertesykdommer.

NY STRATEGI. For å sikre rettferdig, likestilt og effektiv helsetjeneste for begge kjønn, er det nødvendig å inkludere hunnkjønn på lik linje med hannkjønn i forskningen. Alternativet er en systematisk underbehandling av hjertesykdom hos kvinner. Dette er urettferdig og strider mot likeverdig helsehjelp for alle. I 1994 skrev det amerikanske folkehelseinstituttet, «National Institute of Health» (NIH), retningslinjer for kjønnsevaluering i kliniske studier for å sikre at effektiviteten av medisiner gjelder for alle. Det var imidlertid ikke før i 2015 at NIH påbød forskerne å vurdere kjønn som en biologisk variabel. Det finnes med andre ord ikke noe krav om eller lovverk rundt inkludering av begge kjønn i biomedisinsk forskning. Det er nødvendig med målrettet innsats fra regulerende myndigheter, de som finansierer forskningen og forskerne selv. Politisk bør det legges til rette for at dette prioriteres. Institusjoner som bevilger forskningsmidler kan kreve at prosjekter inkluderer begge kjønn. Forskerne bør se interessen i å inkludere begge kjønn.

Vårt forskningsmiljø studerer nå de molekylære forskjellene mellom kvinner og menn, og har tatt initiativ til å få med oss flere i slike prosjekter. På sikt vil slik kunnskap bidra til bedre hjertehelse for alle – uansett kjønn.

Referanser:

Ariansen, I., Selmer, R., Oisen, K., Sulo & Kvåle, R. 2021. Hjerte- og karsykdommer i Norge. I: Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge. [Online]. Folkehelsinstituttet. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/ikke-smittsomme/Hjerte-kar/?term= [Lest 09.10.2023.

Beery, A. K. 2018. Inclusion of females does not increase variability in rodent research studies. Current Opinion in Behavioral Sciences, 23, 143-149.

Flere ESMO-studier kan endre norsk praksis på lungekreftfeltet

Botting, J. H. 2015. The History of Thalidomide In: Animals and Medicine: The Contribution of Animal Experiments to the Control of Disease Cambridge: Open Book Publishers.

Dayton, A., Exner, E. C., Bukowy, J. D., Stodola, T. J., Kurth, T., Skelton, M., Greene, A. S. & Cowley, A. W. 2016. Breaking the Cycle. Hypertension, 68, 1139-1144.

Itoh, Y. & Arnold, A. P. 2015. Are females more variable than males in gene expression? Meta-analysis of microarray datasets. Biology of Sex Differences, 6, 18.

Mao, Y., Hu, W., Xia, B., Liu, L., Han, X. & Liu, Q. 2022. Association Between Gestational Diabetes Mellitus and the Risks of Type-Specific Cardiovascular Diseases. Front Public Health, 10, 940335.

Mcsweeney, J. C., Cody, M., O’sullivan, P., Elberson, K., Moser, D. K. & Garvin, B. J. 2003. Women’s Early Warning Symptoms of Acute Myocardial Infarction. Circulation, 108, 2619-2623.

Nih. 1994. OD-00-048: NIH guidelines on the inclusion of women and minorities as subjects in clinical research [Online]. National Institute of health. Tilgjengelig fra: https://grants.nih.gov/grants/guide/notice-files/not94-100.html [Lest 18.10.2023.

Nih. 2015. NOT-OD-15-102: Consideration of Sex as a Biological Variable in NIH-funded Research [Online]. National Institute of Health. Tilgjengelig fra: https://grants.nih.gov/grants/guide/notice-files/not-od-15-102.html [Lest 18.10.2023.

Ollila, M. M., Arffman, R. K., Korhonen, E., Morin-Papunen, L., Franks, S., Junttila, J. & Piltonen, T. T. 2023. Women with PCOS have an increased risk for cardiovascular disease regardless of diagnostic criteria-a prospective population-based cohort study. Eur J Endocrinol, 189, 96-105.

Helse Midt-Norge innkaller til ekstraordinært styremøte om Helseplattformen

Ramirez, F. D., Motazedian, P., Jung, R. G., Santo, P. D., Macdonald, Z., Simard, T., Clancy, A. A., Russo, J. J., Welch, V., Wells, G. A. & Hibbert, B. 2017. Sex Bias Is Increasingly Prevalent in Preclinical Cardiovascular Research: Implications for Translational Medicine and Health Equity for Women. Circulation, 135, 625-626.

Rodenburg, E. M., Stricker, B. H. & Visser, L. E. 2012. Sex differences in cardiovascular drug-induced adverse reactions causing hospital admissions. Br J Clin Pharmacol, 74, 1045-52.

Smarr, B. & Kriegsfeld, L. J. 2022. Female mice exhibit less overall variance, with a higher proportion of structured variance, than males at multiple timescales of continuous body temperature and locomotive activity records. Biology of Sex Differences, 13, 41.

Waggoner, M. R. & Lyerly, A. D. 2022. Clinical trials in pregnancy and the "shadows of thalidomide": Revisiting the legacy of Frances Kelsey. Contemp Clin Trials, 119, 106806.

Whitley, H. P. & Smith, W. D. 2019. Sex-based differences in medications for heart failure. The Lancet, 394, 1210-1212.

Wu, P., Haththotuwa, R., Kwok, C. S., Babu, A., Kotronias, R. A., Rushton, C., Zaman, A., Fryer, A. A., Kadam, U., Chew-Graham, C. A. & Mamas, M. A. 2017. Preeclampsia and Future Cardiovascular Health. Circulation: Cardiovascular Quality and Outcomes, 10, e003497.

Yoshida, Y., Chen, Z., Baudier, R. L., Krousel-Wood, M., Anderson, A. H., Fonseca, V. A. & Mauvais-Jarvis, F. 2021. Early Menopause and Cardiovascular Disease Risk in Women With or Without Type 2 Diabetes: A Pooled Analysis of 9,374 Postmenopausal Women. Diabetes Care, 44, 2564-2572.

– Situasjonen er ikke god. Det føles som å gå rundt og holde pusten