Kirurgisk behandling av benigne polypper: Å kalle en spade for en spade.
Norderval, Gaard og Bernstein synes å mene at vi kan bestemme overskrifter i mediesaker om vår forskning. Det kan vi selvsagt ikke.
Gastrokirurgene Norderval, Gaard og Bernstein synes at medieoppslagene etter vår artikkel i Tidsskriftet om kirurgisk behandling av benigne polypper var «egnet til å skape frykt i befolkningen».
Artikkelforfatterne synes tallet for overbehandlede pasienter på 4566 over de siste 13 år i Norge, er «feilinformasjon». De mener at tallet for pasienter som ble operert for polypper aldri kan bli null. Vel, vi kan være enig i at tallet kanskje ikke kan bli null, men våre pasienter bør forvente et tall som er vesentlig nærmere 0 enn 4566. Som vi forklarer i vår artikkel i Tidsskriftet viser internasjonal forskning at omtrent 0,3 prosent av benigne polypper krever kirurgi (ikke 2,1 prosent som tilsvarer tallet 4566), gitt at det finnes gode kontaktflater mellom endoskopører og kirurger og tydelige henvisningsrutiner til avansert endoskopisk behandling.
Hittil upubliserte tall fra Bærum sykehus viser at det er rimelig å forvente dette også i Norge. Mens vi opererte mellom 15 og 18 pasienter for benigne polypper på Bærum sykehus hvert år i tidsperioden 2015 til 2018 er tallet nå redusert til 1 eller 2. Dette skjedde etter at kirurgene og gastroenterologene i fellesskap i 2020 innførte forpliktende samarbeidsrutiner, kvalitetsregister og sykehuset satset på utdanning og trening av endoskopører for behandling av komplekse polypper. Vi sparer nå om lag 15 pasienter for unødvendig kirurgi hvert år, bare ved Bærum sykehus. Vi håper at andre sykehus vil dra nytte av våre erfaringer og inviterer Norderval, Gaard og Bernstein til samarbeid.
Bekymringsfullt
Artikkelforfatterne påpeker at endoskopisk behandling har forbedret seg mye de siste årene. Vi er enig i det. Et av poengene i vår studie var å kartlegge om det er færre pasienter som opereres i dag enn i 2008. For tre av fire helseregioner (Helse Vest, Helse Midt og Helse Nord) er det ikke tilfelle, og det synes vi er bekymringsfullt. Vi synes ikke det var oppløftende å se disse tallene. Av og til er det nødvendig med kritisk selvgranskning for å få til positive endringer. Å la være å meddele mangler i vår felles behandling av pasienter med polypper synes vi ikke er en god ide. Vi må huske på at vi er der først og fremst for pasientene.
Vi har i intervjuene i media forsøkt å fremheve det positive at man i Helse Sør-Øst har tatt tak i problemstillingen og mener det er derfor kirurgi for disse pasientene har gått noe ned de siste årene i Sør-Øst-Norge. Det er takket være flinke fagfolk, både på kirurgisk og medisinsk side.
Norderval, Gaard og Bernstein synes å mene at vi kan bestemme overskrifter i mediesaker om vår forskning. Det kan vi selvsagt ikke. Det er journalistene som avgjør hvordan de vil belyse en sak. Det vi har kontroll på er at våre sitater blir korrekt gjengitt, og det er de i denne saken.
Vi kommer til å fortsette å sette søkelys på suboptimal kvalitet i vårt felles fagområde og vi tror at det er nødvendig å kalle en spade for en spade for å få til forbedring. Som professor Roald Havre skriver i sin etterleder i Tidsskriftet må vi erkjenne hvor vi befinner oss på læringskurven for å nå målet om å redusere overbehandling av denne pasientgruppen. Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft i Kreftregisteret som artikkelforfatterne er medlemmer i, har et ansvar i så måte. Vi håper at debatten om vår studie bidrar til at vi i fellesskap kan forbedre behandlingen for våre pasienter.
Ingen oppgitte interessekonflikter