Er trygg kirurgi mulig uten spesialsykepleiere?

Når pasienten ligger på operasjonsbordet forventer vi at det er høyt kompetente fagfolk som sikrer at kirurgiske inngrep foregår trygt og presist. Planer om å opprette en ny fagskole utdanning hvis mål det er å utdanne fagarbeidere som kan erstatte, eller komme i tillegg til operasjonssykepleiere vekker spørsmål om hvorvidt vi er villige til å risikere pasientsikkerheten for å løse utfordringer med operasjonskøer.

Ny utdanning fra Fagskolen i Agder

Fagskolen i Agder og AOF sammen med Helse Førde, Sørlandet sykehus og Helse Fonna planlegger en utdanning for helsesekretærer, hjelpepleiere og helsefagarbeidere. Denne utdanningen, som kun varer i 37 uker og tilbys i regi av AOF Vestlandet-Agder, har som mål å utdanne assistenter til undersøkelser og kirurgiske prosedyrer, dvs. operasjoner. Helseforetakene argumenterer for at dette vil bidra til å redusere operasjonskøene, men er dette veien å gå?

To utdanningsveier – to forskjellige resultater

Operasjonssykepleie har alltid vært en videreutdanning i sykepleie. Etter hvert som sykepleie har utvidet sin kunnskapsbase fra fagskole til bachelornivå, har operasjonssykepleie i nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten utviklet en pasientnær mastergradsutdanning regulert av forskrift gitt av departementet. I de teoretiske studiene får studentene oppdatert undervisning i kirurgi, anatomi, mikrobiologi, medisinteknisk utstyr, farmakologi , hygiene, sykepleie til sårbare pasienter og sykepleietiltak for å optimalisere operasjonsforløpet og forebygge skader. Undervisning og veiledning gis av operasjonssykepleiere og legespesialister i kirurgi og anestesi, som alle kjenner klinikkens problemstillinger. Tilsammen utgjør de teoretiske studiene 1200 timer , i tillegg kommer en masteroppgave.

 I de praktiske studiene får studentene minimum 900 timer med veiledet opplæring på operasjonsstuer der ulike inngrep utføres

Til sammenligning oppgis den nye fagskoleutdanningen å være på 36-37 uker, med kveldsundervisning fire timer i uken. Studieplanen nevner ikke veiledet praktisk trening, men viser til at noen timer skal brukes til praktisk øving. Pensum er tatt fra masternivå, uten refleksjoner rundt at elevene nødvendigvis ikke har studiekompetanse. Arbeidsområdene vil være pasientkontakt før, under og etter undersøkelse og behandling, «gå til hånde» funksjon, steril assistanse og instrumenthåndtering.

Pasientsikkerhet krever høy kompetanse

Pasientskader oppstår i 12 prosent av sykehusopphold i Norge, og kirurgiske komplikasjoner er blant de vanligste årsakene. Ifølge Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring 2019-2023 er økt kompetanse en kritisk faktor for å redusere disse tallene. Er det da til pasientenes og samfunnets beste å erstatte et fulltidsstudium med en utdanning som ikke gir tilsvarende sluttkompetanse? Og som i tillegg tar sikte på å gi opplæring til fagpersonell med lavere kompetansenivå enn en bachelorgrad i sykepleie?

Operasjonssykepleiere bruker sin spesialkunnskap til å optimalisere den kirurgiske behandlingen, håndtere risikofylte situasjoner, og sikre pasientens trygghet gjennom hele operasjonsforløpet. Å erstatte operasjonssykepleiere med fagarbeidere med en betydelige kortere og grunnere utdanning innebærer en reell risiko for økt antall uønskede hendelser og pasientskader. Rapporterte tilfeller av postoperative infeksjoner, legemiddelrelaterte skader og andre komplikasjoner understreker hvor nødvendig spesialisert kompetanse er for å minimere slike risikoer.

På bakgrunn av dette tillater vi oss å stille spørsmål om hvilken risiko vurdering som er utført, og om hvem som skal ha det juridiske ansvaret for det arbeidet denne arbeidsgruppen eventuelt skal utføre.

En bedre løsning for helseforetakene

Argumentet for å opprette denne utdanningen er at det vil bli mangel på helsepersonell i fremtiden, og at man trenger arbeidstakere som kan gå inn for å redusere operasjonskøene. Men vi har allerede et godt grunnlag for å utdanne flere operasjonssykepleiere. Det er nok studieplasser og gode søkertall til masterutdanning i operasjonssykepleie, men helseforetakene må være villige til å investere i utdanningsstillinger. Både Helse Førde og Helse Fonna har vært tilbakeholdne med å gi utdanningsstillinger til sykepleiere i egne foretak som har ønsket å spesialisere seg. Ved å satse på sykepleiere og gi dem mulighet til å videreutdanne seg, vil helseforetakene få tilstrekkelig med spesialsykepleiere uten å gå på kompromiss med kvalitet og kompetanse. Da vil alle kirurgiske pasienter være trygge!

Det dreier seg om pasientene

Forsvarlig og sikker pasientbehandling, slik det uttrykkes i helsepersonellovens § 4, er operasjonssykepleiens mål. Pasienter og deres pårørende har krav på operasjonssykepleie som ivaretar deres sikkerhet og rett til medbestemmelse ved operative inngrep. Kirurgiens muligheter og begrensninger har medført et behov for økt klinisk og teoretisk kompetanse hos operasjonssykepleiere, noe operasjonssykepleierne har tatt konsekvensen av.

Helseforetakene står ved et veiskille. Skal vi senke kravene til kompetanse og risikere økt forekomst av pasientskader, eller skal vi investere i spesialisert helsepersonell som kan møte fremtidens behov med trygghet og kvalitet? Svaret er klart: Vi må satse på spesialsykepleiere som kan sikre at alle kirurgiske pasienter får den pleien og behandlingen de fortjener.

For oss er hver enkelt pasient verdifull og fortjener pasientsikker pleie og behandling

Ingen oppgitte interessekonflikter