Store kirurgi-ulikheter mellom norske sykehus

Vonen er leder av Senter for kliniske dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Tromsø.

I 2015 kartla SKDE hele 360.000 vanlige dagkirurgiske inngrep. Resultatene var nedslående: De avslørte at sykelighet ikke kunne forklare de store variasjonene i de ulike delene av landet når det gjaldt hyppigheten av de vanligste dagkirurgiske inngrepene. 

Nå har SKDE oppdatert karteleggingen, og i Dagkirurgiatlaset som ble offentliggjort torsdag, kommer det frem at på tross av oppmerksomheten temaet fikk i 2015, og til tross for helseministerens klare beskjed til sykehusene om å redusere unødig variasjon, er det noen områder der variasjonen har økt. 

Særlig har variasjonen økt for skulderkirurgi, ventilasjonsrør i trommehinnen og tunge øyelokk.

Barthold Vonen er ikke overrasket: 

– Det er fordi vi ikke har sett veldig mange tydelige og målrettede tiltak i helseforetakene, så derfor er jeg ikke overrasket. Jeg er heller ikke overrasket fordi denne type føringer tar tid å gjennomføre, spesielt når det ikke er ledsaget av en aktiv diskusjon i fagmiljøet. 

– Vi ser at det er effekter der det har vært slike diskusjoner: Og da snakker vi aktive beslutninger i fagmiljøene. Finnmarkssykehuset for eksempel har mye færre mandeloperasjoner. Dette er et eksempel på en styrt reduksjon og eksempel på lokal faglig styring.  

– Vi ser også av atlaset at variasjonene ikke blir mindre, de blir heller større. Med en slik faglig debatt er det heller ikke slik at absolutt alle går i takt, påpeker Vonen.

De siste tiårene har flere randomiserte studier vist at man ikke kan dokumentere at artroskopi er bedre enn narrekirurgi eller fysioterapi.

Stadig flere spør derfor om nytten ved disse operasjonene, og flere oppdaterte retningslinjer fraråder nå operasjon av aldersforandringer i kne hos middelaldrende og eldre.

Vonen forteller at man nå ser at gjennomsnittsalderen for meniskopererte har gått betydelig ned.

– Gjennomsnittsalderen er redusert med nesten fem år. Det er et eksempel på en utvikling vi har holdepunkter for at er styrt av både fagmiljøet og med signaler fra RHF.

Helseminister Bent Høie (H) har flere ganger varslet de regionale helseforetakene om at han krever at variasjonen går ned.

Vonen sier det tar tid før prinsipielle føringer av typen «nå må variasjon reduseres» blir gjennomført.
– Så jeg er ikke overrasket. Dessuten kan hvert enkelt helseforetak egentlig bare styre over sin egen virksomhet. Pasienter bruker også Fritt behandlingsvalg, og vi vet at enkelte sykehus har basert seg på tjenester til tilreisende pasienter.

Et av de 12 av inngrepene SKDE har tatt for seg er operasjon av tunge øyelokk. 
Det første dagkirurgiatlaset fra 2015 viste at det var stor variasjon mellom sykehusene i bruk av disse operasjonene. Bosatte i sykehusområdene Nord-Trøndelag og St.Olavs hospital fikk utført nær tre ganger så mange inngrep per 100.000 innbyggere enn dem som bor i sykehusområdene Oslo og Førde. 

Nå viser tallene at variasjonen mellom sykehusområdene er enda større: Bosatte i Nord-Trøndelag og St.Olavs fikk utført godt over tre ganger så mange inngrep, enn i sykehusområdene Lovisenberg og Diakonhjemmet i Oslo.

– Vi ser at pasienter i enkelte opptaksområder får veldig mye mer behandling enn andre. Når det gjelder St.Olavs og tunge øyelokk så er det alt vesentlige de private med offentlig avtale som står for disse, slik det genrelt er med noen unntak. Men det kan være mange årsaker; kanskje er det pasienter som har fått rett til helsehjelp og som har ventet i mange år. Og sykehusene har plutselig fått beskjed om at de ikke skal ha ventetider og har vært nødt til å kjøpe tjenester for å få vekk køen, dette har for eksempel skjedd ved Nordlandssykehuset, sier Vonen.

Dagens Medisin omtalte nylig Helse Sør-Østs eget arbeid for å redusere antallet unødige operasjoner. Helseforetaket har lykkes med å redusere unødige kneoperasjoner. Men samtidig operere de private sykehusene i regionen med offentlig avtale, flere slitne knær enn før.