Kutter køer med «fast track»-operasjoner

– Vi får ned ventelistene uten å belaste sykehuset økonomisk, forteller gastrokirurg Ghous Gondal ved Moss sykehus.

– Fortjeneste
Ti galleoperasjoner på én lørdag gir, når alle kostnadene er trukket fra, en fortjeneste på 134.360 kroner, forteller Gondal.

Prosjektet har flere fordeler, viser han til:

Sykehuset reduserer ventelister for operasjon av benigne gastrolidelser. Valg av inngrep vurderes ut ifra bruk av kirurgisk utstyr og DRG-inntjening. Flere ansatte i ulike yrkesgrupper får opplæring i «fast track»-kirurgi - og pasienter slipper å benytte Fritt sykehusvalg.
Lørdagsoperasjoner
Lørdags-operasjonene startet i 2018, og for fullt høsten 2019.  Etter nyttår er det satt opp fire lørdager. Men strategien og tankegangen har en lengre historie:

– I 2013 ble det satt fokus på all tid som ikke var «kniv-tid», og det ble gjort endringer som handlet om effektivisering og teamarbeid. Det er denne strategien som benyttes til lørdagsjobbingen hos oss, forteller Vibeke Jahle, som er fagsykepleier for operasjon med stedfortrederansvar ved operasjonsavdelingen ved sykehuset i Moss.

Sykehuset, som er organisert under Sykehuset Østfold HF, har ikke drift på ettermiddagene og i helgene, vanligvis. Men på lørdager er det nå to operasjonsstuer i drift.

Frivillig
– Folk melder seg frivillig, og det har ikke vært problemer med å få fylt opp listene, forteller Jahle og Gondal, som sammen med operasjonssykepleier Sara Jones, som har fagansvar for gastro, endo og uro, beskriver hvordan de jobber disse lørdagene.
De som er med på lørdagene, er opplært og drillet. Teamarbeid er nøkkelordet, forteller de tre.
– Det er viktig at de som melder seg, er kjent med vår måte å jobbe på, for vi har ikke en tradisjonell oppgavedeling disse lørdagene. Vi jobber mye med å se på hele teamets samlede oppgaver – og vi hjelper hverandre mer enn det som tradisjonelt er vanlig. Dette utgangspunktet gjør at vi kan være færre på jobb, sier Jahle.

– Strategien handlet også om å stabilisere prosessene. I gammel tradisjon har dette vært operatøravhengig: Hver operatør vil ha sitt utstyr – og sin måte å gjøre ting på. Men her er det standardisert slik at alle vet hva de skal gjøre uavhengig av hvilken kirurg de jobber med. Prosjektet har overføringsverdi til andre seksjoner ved sykehuset; ved urologi, ortopedi, endokrinkirurgi, øre- nese-hals og plastikkirurgi.

Kurser andre
– Nå arrangerer vi også kurs i logistikken for sykehusansatte over hele landet. Det har også kommet folk fra Sverige for å lære av oss, forteller Jones.

– I hvilken grad handler dette også om pasientsikkerhet?

– Prosessen går raskere: Vi har gjort en undersøkelse som viser at fra vi starter med første pasient inntil vi tar inn pasient nummer to, har vi spart 46 minutter. Vi utfører oppgavene samtidig, og begrepet parallelljobbing er innført. Kirurg, anestesilege, operasjonssykepleier og anestesisykepleier er til stede under forberedelsene og ved avslutning. Ingen venter på noen, forteller Jahle.

– Vi har et stort antall pasienter behandlet med denne metoden, og vi ser at overføring til høyere omsorgsnivå, har gått ned.

– En annen fordel er at kirurgen alltid er til stede og kan bidra med svar på spørsmål. Kirurgen hjelper også til på operasjonsstua med å åpne utstyr for eksempel, ved behov.

– Er dette enklere å gjennomføre ved et mindre sykehus?
– Vi har en elektiv operasjonsavdeling uten akutte innleggelser. Men kulturen og arbeidsprosessen kan overføres. Dette handler om å gå utenfor komfortsonen: Operasjonssykepleierne må akseptere at kirurgen kommer inn før de er helt klare, og anestesisykepleierne må tilsvarende akseptere at pasienten vaskes mens de intuberer.

Kortere tid i narkose
Også kirurg Gondal må tåle å jobbe på en ny måte: – Ja, vi dekker for eksempel ofte pasienten selv. Det handler om at inngrepet tar kortere tid, noe som betyr at pasienten får kortere tid i narkose.

– Vi lærer nye kirurger hvordan de skal jobbe parallelt. De som er på operasjonsstuen, skal ikke bruke tid på å hente kirurgen. De skal bidra i oppgavene som utføres ved forberedelse og avslutning av inngrepet, sier han.

– Hvordan kan denne tenkingen prege fremtidens sykehus?

– Andre må lære av denne måten å utføre pasientbehandling på. Det må forankres i ledelsen og det må tenkes nytt. Før oppstart hospiterte vi ved andre sykehus. Vi tok ut det vi syntes passet i våre fysiske rammer. Det er alltid tips og triks å hente.