Betydningen av operasjonssykepleieres kompetanse for å sikre effektivitet og operasjonssikkerhet

Kirurgi og kompetansen til hele det kirurgiske teamet spiller en viktig rolle i helsevesenet. Det utføres over 300 millioner prosedyrer globalt hvert år, rapportert av WHO. I høyinntektsland opplever dessverre én av ti kirurgiske pasienter uønskede hendelser under sykehusinnleggelse, noe som fører til økt sykelighet, dødelighet og helsekostnader.

Studier viser at kompleksiteten i en kirurgisk prosedyre og den konstante aktiviteten i operasjonssalen medfører økt risiko for at uønskede hendelser oppstår som følge av menneskelige feil heller enn tekniske problemer. Operasjonssykepleiernes kompetanse er sentral for å ivareta pasientsikkerheten og forebygge uønskede hendelser. Deres omfattende kunnskap, opplæring og ferdigheter gjør dem i stand til å håndtere det komplekse operasjonsmiljøet med presisjon og selvtillit. For å opprettholde viktig ekspertise og fremme kontinuerlig faglig utvikling, vil operasjonssykepleiere være avgjørende for å ivareta kvaliteten, sikkerheten og effektiviteten ved kirurgiske prosedyrer. Imidlertid er den potensielle innvirkningen på kvalitet, effektivitet og sikkerhet fortsatt ukjent når man ansetter helsekandidater med lavere kvalifikasjoner.

Oppgaveglidning og oppgavedeling

Oppgaveglidning og oppgavedeling er en veletablert praksis og har lenge vært en integrert del av funksjonen i operasjonsenhetene. Denne praksisen, nøye evaluert av operasjonssykepleiere over tid, og innebærer å delegere oppgaver til forskjellig personell for å optimalisere arbeidsflyteffektivitet og ressursutnyttelse. Over tid har operasjonssykepleiere nøye gjennomgått oppgaver som er egnet for delegering til forskjellig personell, inkludert personer med fagbrev og utdanningsbakgrunn fra videregående skole som renholdere og helsefagarbeidere.

Nordic Operating Room Nurses Association ( Norna ) anerkjenner den utbredte aksepten av oppgavedeling og oppgaveglidning i det kirurgiske miljøet. Likevel tar vi til orde for en samlet innsats blant ansvarlige beslutningstagere, for å prioritere kompetanse ved tildeling av nye roller og ansvar. Vårt mål er å sikre at personer som gjennomgår operasjon får omsorg fra tilstrekkelig kvalifiserte helsepersonell. Dette krever en omfattende forståelse blant profesjonelle, politiske og samarbeidende interessenter om at moderne kirurgisk behandling krever høy kompetanse på tvers av hele teamet.

Pasientsikkerhet og kompetanse 

Ivaretakelse av pasientsikkerhet er topp prioritet for operasjonssykepleiere. Fremskritt innen kirurgiske metoder byr på stadige utfordringer. Det utføres et stort antall ulike kirurgiske prosedyrer ved alle operasjonsavdelinger, hvilket krever spisskompetanse og spesialisering. I tillegg kommer stadig ny teknologi og nye metoder for kirurgi, samt i større grad skreddersydde intervensjoner. Dette forutsetter evnen til kontinuerlig oppdatering av kunnskap og kompetanse både på faglig og individuelt nivå. Utviklingen krever stort fokus på pasientsikkerhet for å håndtere den økende risikoen, noe som krever økt ekspertise, selvstendig handlingskompetanse og tilpasningsevne. Å introdusere helsepersonell med lavere utdanning kan påvirke sikkerhet og effektivitet.

Pasientbehandling strekker seg utover ren oppgavefullføring; den omfatter et bredere ansvar som overskrider individuelle handlinger. Dette inkluderer klinisk analyse og evne til selvstendig å gjennomføre strukturerte observasjoner, vurderinger og tilpasninger til endrede pasientbehov. Denne spesialiserte ekspertisen kan ikke erstattes raskt.

Bemanningsutfordringer 

I Norge er vi i dag i en heldig situasjon hvor vi har minimale utfordringer når det gjelder å få ansatt operasjonssykepleiere. Det utdannes et tilstrekkelig antall operasjonssykepleiere hvert år. Operasjonssykepleier har en tosidig funksjon i det kirurgiske teamet: Sterilt utøvende funksjon og koordinerende funksjon. I Norge veksler to operasjonssykepleiere mellom de rollene i arbeidshverdagen, en ordning som ikke alle nordiske land har, men som operasjonssykepleierne tydelig ønsker. Å ha to operasjonssykepleiere med samme kompetanse i disse to rollene gir en mer effektiv og smidig gjennomføring av oppgaver, samtidig som det reduserer opplæringsbehovet, som allerede krever betydelige tid og ressurser. Tilstedeværelsen av to operasjonssykepleiere styrker evnen til å handle strukturert, selvstendig og koordinert under alle situasjoner som kan oppstå under et kirurgisk inngrep, noe som bidrar til økt pasientsikkerhet. Dette er spesielt viktig i risikofylte situasjoner og ved særlig krevende inngrep.Norge ligger på første plass i rankingen publisert i Global State of Patient Safety 2023, hvor sikker kirurgisk virksomhet ingår i flere av indikatorene og spesifikt er nevnt som en av indikatorene. Å søke løsninger fra land som ligger lavere på denne listen virker lite hensiktsmessig.

Vi vil også presisere at det å importere operasjonssykepleiere fra land med ikke sammenlignbare utdanningsnivåer og begrenset tilgang til operasjonssykepleiere, er lite gunstig og etisk uansvarlig. Det er ikke en bærekraftig løsning for å dekke bemanningsbehov. Videre utgjør språkbarrierer betydelige utfordringer. Fokuset bør rettes mot å rekruttere og beholde kvalifisert personell i avdelingene. Tidligere forsøk på å delegere avanserte oppgaver til mindre kvalifiserte ansatte førte til lengre opplæringsperioder og redusert fleksibilitet.

Skarp situasjonsforståelse

Hver kirurgisk prosedyre medfører iboende risikoer, som krever en skarp situasjonsforståelse og rask beslutningstaking. Å tallfeste denne risikoen er fortsatt utfordrende på grunn av mangel på konsensus om hva som skal klassifiseres som komplikasjoner etter kirurgi. Operasjonssykepleiere har høy kompetanse og utfører oppgaver som krever avanserte ferdigheter, situasjonsforståelse og beslutningstaking. Dette gjør de i stand til å tilpasse seg og reagere effektivt på akutte hendelser, for å sikre pasientsikkerhet og optimale resultater. Norna oppfordrer sterkt alle ansvarlige til å sikre at de som påtar seg nye roller og ansvar, har nødvendig kompetanse til å utføre oppgavene trygt og selvstendig.

Kronikkforfatteren er styremedlem i Norna. Utover dette er det ikke oppgitt interessekonflikter.