Kikhoste-epidemien kunne vært unngått med enkle grep

«Danskene fikk det først, og da visste vi at kikhosteepidemien er i Norge om et halvt år», dette sitatet kom fra en FHI-ansatt under et nettmøte med norske kommuneoverleger i vår. Samme budskap ble nok formidlet til øverste myndigheter, siden en fikk igjennom kikhostevaksinering til gravide i et forbilledlig og uvant høyt tempo. Men i et land med et betydelig korttidssykefravær burde øverste myndigheter også kjent på en presserende iver, og en finansiell vilje, til å få varslet alle over 18 år om boosterbehov for kikhostevaksine.

Det er et mysterium for majoriteten av nordmenn at de har et behov for en slik boostervaksine. Til tross for en rekke forsøk fra FHI og kommuneoverleger på å spre budskapet lokalt og nasjonalt. Hvis kommunen fikk en ti-kroning for hver yrkesvaksinert ansatt som har sagt «den tok jeg visst sist på ungdomsskolen», kunne vi finansiert påminningen i Helsenorge i løpet av kort tid.

Myndighetene klarer å sende ut påminnelse i kreftscreeningsprogrammene til ulike kjønns- og aldersgrupper. Det burde være en enkel oppgave å kopiere slike påminnelser når det gjelder vaksiner som en skal friske opp. En slik melding kunne også løftet den begredelige vaksinasjonsdekningen mot influensa hos risikobarn, eller pneumokokksykdom blant de over 65 år. 

Uklart regelverk 

Yrkesvaksinasjon er et tåkelagt og krevende farvann som selv en garvet samfunnsmedisiner mangler farledsbevis for. Skjærene er mange i form av ulike og kryssende juridiske lovverk, rådene vage og behovet underkommunisert til både arbeidstaker og -giver. Når yrkesvaksinasjonen ikke er en plikt for arbeidsgiver, er det en nær umulig oppgave for selv den ivrigste kommuneoverlege å selge inn at en skal prioritere høy vaksinasjonsdekning blant arbeidstakere. ROBEK-truede kommuneøkonomier har ikke råd til å investere i yrkesvaksinasjon, til tross for at en slik investering gir en garantert god avkastning gjennom redusert sykefravær. 

Det er lettere å navigere seg gjennom Nordvestpassasjen enn Skatteetatens regelverk for momsrefusjon på vaksiner. Til tross for mye medgått tid til grundig tolkning, er kommunene like vis på hvilke vaksiner de kan kreve momsrefusjon for. Et lettforståelig brev om dette burde utarbeides med høy prioritet fra helse- og skattemyndigheter til norske kommuner.

Leveringsvansker

Til tross for nevnte kjennskap til at vi sto overfor en norsk kikhosteepidemi, har vi like fullt havnet i en vaksinemangelsituasjon. Etter at utbruddene fikk en betydelig spredning i høst, har det vært tilnærmet umulig å oppdrive kikhostevaksine utenom barnevaksinasjonsprogrammet. Forklaringen har vært at den ene produsenten har holdt tilbake et større parti med vaksiner på grunn av en glipe i innpakningen av de vedlagte nålene. I beredskapsøyemed kan en lure på hvorfor en har turt å satse så mye på en produsent i møte med en forventet epidemi der flere produserer samme type vaksine.

Logisk brist 

Behovet for revaksinering mot kikhoste, stivkrampe, difteri og polio er ifølge FHI hvert 10. år for alle over 18 år. Smittevernlegene blir derfor svar skyldig når den bristende logikken påpekes i at bare de som fikk vaksine for mindre enn fem år siden, regnes som trygge av nærkontakter. Ytterligere brist i logikk er det at behandling mot kikhoste er gratis, men nærkontaktene må selv dekke utgiftene til den FHI-anbefalte vaksinen. Samfunnsøkonomisk koster det mye mindre å forebygge et kikhostetilfelle, enn å behandle ett.

Alle over to år må også kunne få vaksinen på blå resept om de er nærkontakter. Det burde ikke lønne seg økonomisk for nærkontakten å vente til smitten bryter ut. Vaksinen i seg selv er en billig vaksine, som en kunne fått ytterligere ned i pris om en hadde den i et voksenvaksinasjonsprogram, da det er flere legemiddelfirma som produserer samme vaksine. I barnevaksinasjonsprogrammet har en allerede en avtale med produsentene som sikrer billig vaksinetilgang til både gravide og barn.

Lett regnestykke 

Barna har vært de store driverne av årets kikhosteepidemi. Voksne som jobber med barn har løpt en betydelig risiko for selv å bli smittet, og deretter kunne bringe smitten videre til de mest sårbare. To dagers sykefravær for en lærer tilsvarer det samme som det koster å vaksinere hele staben på en mellomstor ungdomsskole. Dette regnestykket burde få Arbeidsministeren og Helseministeren til å sikre et tydeligere regelverk og en bedre finansiering av yrkesvaksinasjon.

Interessekonflikter: Marit Teigen Hauge har holdt ett foredrag for GSK og foredrag om hjertesvikt- og nyresvikt for Astra Zeneca.