Kanskje vil det være lurt å legge en viktig del av Helsetilsynets arbeid til Stavanger
I realiteten innebærer forslaget fra varselutvalget en erkjennelse av at metoden tilsynsmyndighetene tidligere har benyttet ikke er en effektiv måte å lære av alvorlige hendelser.
Lederne for alle de sentrale aktørene i helse og omsorgstjenestene istemmer samlet sterke advarsler mot å slå sammen Statens helsetilsyn (Htil) og Statens undersøkelseskommisjon for helse og omsorgstjenestene (Ukom) i Dagens Medisin. De hevder at det vil svekke tilgangen til informasjon om uønskede hendelser og svekke mulighetene til læring og kvalitetssikring. Videre at Htil og Ukom har ulike formål og avhengigheter: Htil sies å skulle kontrollere og sikre at tjenestene ivaretar sine lovfestede ansvar, mens Ukom er mer uavhengig og utarbeider rapporter og anbefalinger for å utvikle tjenestene nasjonalt.
Misforstått om lovlighetskontroll
Det vil kanskje være lurt å legge en viktig del av Htils arbeid til Stavanger
Det må bero på en misforståelse når forfatterne av advarselen anfører at formålet med Htils arbeid primært er å gjøre «lovlighetskontroll». Formålet er ifølge helsetilsynsloven å bidra til å forbedre kvaliteten i -og til befolkningens tillit til- tjenestene. Formålet med Htil og Ukom er dermed ganske like- og begge får opplysninger om de alvorlige pasienthendelser på samme måte.
Både Htil og Ukom står for øvrig i samme avhengighetsforhold og organisering overfor sentrale/politiske helsemyndigheter.
Lang saksbehandlingstid
Bakgrunnen for de foreslåtte endringene er jo at varselutvalget mener at effekten av Ukom og Htils arbeid med læring etter alvorlige pasienthendelser ikke har stått i forhold til ressursene som har vært benyttet. I tillegg har særlig arbeidet i Htil vært kjennetegnet med lite produktivitet og svært lang saksbehandlingstid.
Jeg er enig i at en vurdering av forsvarligheten er uegnet for å oppnå læring/ forbedring etter et behandlingsforløp som ender med dødsfall eller svært alvorlig skade. Heldigvis har tilsynsmyndighetene etter hvert gradvis endret metode til heller å vurdere hvordan tjenestene benytter hendelsen til læring ved å be om og vurdere egenrapporter etter hendelsene som er varslet.
Anerkjennelse av Ukoms metoder
I realiteten innebærer forslaget fra varselutvalget en erkjennelse av at metoden tilsynsmyndighetene tidligere har benyttet («lovlighetskontroll») ikke er en effektiv måte å lære av alvorlige hendelser. Og at metodene Ukom har benyttet er basert på moderne kunnskap om hva som nytter og hva som ikke nytter. Dermed fremstår forslaget egentlig mer som at Htils funksjon etter de alvorligste hendelsene legges ned- og at Ukoms funksjon videreføres. Det er i miljøet rundt Ukom kompetanse om forbedringsarbeid og risikoreduksjon etter alvorlige hendelser har vært sterkest. Og det mest rasjonelle ville vel være å legge den sammenslåtte enheten til dette miljøet. Det vil kanskje være lurt å legge en viktig del av Htils arbeid til Stavanger og poengtere at tilsynsarbeid ikke primært er lovlighetskontroll, men effektive måter å bidra til å ivareta pasientsikkerhet, pasienter, pårørende og involvert helsepersonell på.
Ingen oppgitte interessekonflikter