Kan ny strategi for persontilpasset medisin innføres når alle budsjetter kuttes?

Innlegg: Steinar Thoresen, interim-medisinsk direktør i Merck Norge og medisinsk ansvarlig i NordicRWE

NYLIG LANSERTE Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) sin nye strategi for persontilpasset medisin for 2023–2030. Den er bygget på den tidligere strategi en som ble utarbeidet av Helsedirektoratet for 2017–2021. Det er interessant i seg selv at det nå er HOD som utarbeider strategien og ikke Helsedirektoratet. Den nye strategien omfatter ikke bare alle terapiområder innen spesialisthelsetjenesten, men også kommunehelsetjenesten og forebyggende helsearbeid.

HOD har i forkant av offentliggjøring søkt innspill fra mange aktører, inkludert legemiddelindustrien – og peker på tre strategiske mål: Likeverdig tilgang til persontilpasset medisin, kompetanse til å ta dette i bruk, og effektiv og sikker bruk av helsedata til formålet. Videre omtales 14 strategiske tiltak for å nå målet, blant andre viktige satsinger innen helsedata, kunstig intelligens og oppbygging av nasjonalt genomsenter.

TANKEKORSET. Det står lite om innovasjon og helsenæring i departementets strategidokument, men dette påpekes som viktig i forordet, skrevet av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap). Det fremgår klart i HOD-dokumentet at de 14 tiltakene skal innføres innenfor de gjeldende budsjettrammer – til tross for at HOD samtidig skriver at innføring av persontilpasset medisin krever investeringer i diagnostikk, infrastruktur og behandling.

For meg er det et tankekors hvordan man kan satse stort på innføring av persontilpasset medisin – uten at friske midler følger med. Jeg er klar over at det har foreligget oppdragsdokumenter fra HOD, der det har vært med midler til dette arbeidet. Man kunne ønske seg at et strategidokument fra HOD kunne være ledsaget av to vesentlige ting som en regjering vanligvis rår over: midler og endring av lovverk med forskrifter. Jeg finner ingen av delene.

«IKKE I VERDENSKLASSE» . Den samme dagen som strategien ble annonsert, holdt helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol sin sykehustale. Her var hun klar på at det kommer kutt og nedskjæringer for helseforetakene og at vi må «gjøre mindre av noen helsetilbud». Samme uke leser jeg at klinikkleder Ellen Ruud ved Barne- og ungdomsklinikken på OUS skriver til sine ansatte, etter sitat fra administrerende OUS-direktør Bjørn Atle Bjørnbeth, at behandlingen skal være god nok og forsvarlig, men «kanskje ikke alltid i verdensklasse», som tidligere.

Helsestatsråden sier også at hver enkelt av oss må gjøre mer for å planlegge vår egen alderdom.

SPRIKENDE BUDSKAP. Det synes jo her som om HOD i løpet av samme uke gir uklare signaler – og at ting ikke henger helt sammen. Departementet varsler også utarbeidelse av en ny prioriteringsmelding i inneværende år.

Det kan jo bli spennende å se hva – og hvem – som skal prioriteres bort når presisjonsmedisin kommer for fullt. Vi befinner oss i tider med inflasjon, krig i Europa og prisstigning, men samtidig er Norges inntekter «all time high».

Dette er ett av de store dilemmaer jeg ser når man i løpet av én uke annonserer ny strategi og samtidig betydelige kutt innen spesialisthelsetjenesten.

SATSING UTEN PENGER? Det må være helt klart at innføring av persontilpasset medisin er ressurskrevende, når det gjelder så vel friske midler som kompetanse og riktig infrastruktur. Dette ser man allerede i dag innen kreftområdet. En kartlegging av genprofiler/biomarkører hos alle med kreft der det er påvist spredning, kan tvinge seg fram, ifølge Kreftforeningen. Dette vil medføre store kostnader, men kan gi optimal behandling med færre bivirkninger totalt sett – til det beste for hver enkelt pasient.

Bruk av persontilpasset medisin er i ferd med å revolusjonere diagnostikk og behandling innen kreftområdet. Vi kan oppleve en lignende utvikling innen andre store og viktige felt, eksempelvis for nevrologiske sykdommer som multippel sklerose (MS), Parkinsons sykdom og demens, men dette oppnår vi ikke uten investeringsvillighet.

Disclaimer/interessekonflikt: Artikkelforfatteren er Co-chair i styringsgruppen av det private/offentlige samarbeidet CONNECT, som arbeider for å innføre persontilpasset medisin. Hans arbeidsgiver Merck har produkter på markedet innen onkologi, nevrologi og fertilitet, og NordicRWE er et forskningsbasert firma som arbeider med helsedata.