– Viser den ulike oppfatningen om virkeligheten i norske sykehus

Som Dagens Medisin har skrevet fikk ikke Legeforeningen medhold av Arbeidsretten i saken som handler om gravide leger i siste trimester av svangerskapet har rett til vaktfritak etter overenskomst A2 § 3.6.4 mellom Legeforeningen og Spekter.  

Vil beskytte gravide
– Resultatet strider etter vår vurdering mot tariffavtalens formål. Formålet med bestemmelsen har vært å beskytte gravide i siste trimester fra vaktarbeid. Med Arbeidsrettens dom vil man dessverre kunne risikere unødvendige sykmeldinger av gravide, har Legeforeningens advokat Synne Bjørvik Staalen uttalt

Reagerer på innlegg
I et innlegg på NRK Ytring i helgen, skriver styremedlem i Yngre legers forening, Clara Sofie Bratholm at gravide leger har mistet retten til vaktfritak de siste månedene av svangerskapet.

Dette reagerer Spekter-direktør Anne-Kari Bratten sterkt på, og mener dette er feil. Hun uttaler følgende på Spekters nettside:

 – Som for alle andre arbeidstakere, gjelder den lovfestede tilretteleggingsplikten for gravide også for sykehusleger. I tariffavtalene mellom Spekter og alle arbeidstakerorganisasjonene, er det en bestemmelse som gir både leger og andre med risikofylt arbeid mulighet for å bli overført til annet arbeid når den ansatte i samråd med behandlende lege mener dette er nødvendig for mor og foster, skriver Bratten.

– Tariffavtalen mellom Spekter og Legeforeningen åpner for at leger i sykehus kan ha vaktlengder opp til 19 timer. For å unngå at gravide kvinner mot slutten av svangerskapet skal utsettes for så lange arbeidsperioder, har vi derfor avtalt at vaktene ikke kan være lenger enn 9 timer for gravide leger i siste trimester. Dette står selvsagt fortsatt fast, skriver Bratten blant annet.

Marit Hermansen, president i Legeforeningen uttaler mandag at Legeforeningen mener saken er et eksempel på at arbeidsgiver og arbeidstakere har ulik oppfatning av hvordan virkeligheten i norske sykehus er:

– Leger har arbeidstidsordninger som går langt ut over arbeidsmiljølovens grenser, og utfører vaktarbeid som i seg selv ofte er belastende. Mange gravide leger i norske sykehus er i tillegg midlertidig ansatt. Det setter dem i utgangspunktet i en sårbar posisjon i dialogen med arbeidsgiver om behov for tilrettelegging, skriver Hermansen på Legeforeningens nettside.
– Retten til vaktfritak i siste trimester, uten nærmere begrunnelse eller konkret vurdering, har vært viktig for å sikre de gravide mot vanskelige diskusjoner med arbeidsgiver om hva som er nødvendig tilrettelegging – i en situasjon hvor fremtiden i stillingen er usikker.

– Enig i at det finnes bestemmelser
– Legeforeningen er enig med Spekter i at det finnes bestemmelser, både i arbeidsmiljøloven og i overenskomstens del A1, som gir leger, som andre arbeidstakere, rett til tilrettelagt arbeid i forbindelse med svangerskap. Det gjøres mye godt arbeid for å tilrettelegge for gravide i norske sykehus, skriver Hermansen, men sier Legeforeningen en rekke ganger har sett at tilretteleggingen ikke er tilstrekkelig:
– Det illustrerte den konkrete saken som var foranledningen for tvisten i Arbeidsretten. Legeforeningen har generelt sett seg nødt til å bringe en rekke saker om diskriminigering av og manglende tilrettelegging for gravide leger i sykehus inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet – og har vunnet frem hver gang.