- Vil hospitere hjemme i feriene

Bare i 2014 fikk Grethe Kolloen, turnusansvarlig ved Ahus, over 200 henvendelser om hospitering, de fleste fra norske medisinstudenter i utlandet.
- En risiko de tar
Dette kom i tillegg til henvendelsen klinikkene ved sykehuset fikk. Her er omfanget ukjent, men hun sier antallet henvendelser er økende. 
Norks medisinstudentforening (Nmf) har spurt medisinstudentene i Norge om det noen steder oppstår konflikter der leger har tatt på seg for mye ansvar – både for medisinstudenter fra norske fakultet gjennom obligatorisk undervisning med legen -  og i tillegg for hospitanter som er der frivillig.
Mange studenter svarte at de opplevde at læringsutbyttet ble negativt påvirket av dette.
Kolloen har foreslått tiltak for å begrense hospitering, og har tatt dette opp i eget sykehus:
– Hvis Ahus skal ha hospitering, må vi ha et strukturert opplegg for dem. Og hvis vi ikke skal ha det må vi ha en god begrunnelse for det, sier hun.
– Det paradoksale er at de må sin hospitering på et tidspunkt på året hvor sykehusene er mest sårbare. De fleste ønsker hospitering fra juni til september: Men da har vi ferievikarer og det er ikke forsvarlig å ta inn hospitanter. Antallet hospitanter må være begrenset, og de må komme inn på et tidspunkt da vi har kapasitet.
Hun mener dette er en risiko studenter ved utenlandske universiteter tar, og som burde opplyses om i større grad.
– Noen kan få hospitering på klinikk i det landet de studerer, men da må de snakke språket. Av komfortable grunner søker de derfor hospitering i Norge, og selvsagt ønsker studenten å ta dette i Norge mens de er på ferie, mens de jobber i den fritiden.
Press på universitetssykehusene
I tillegg er det slik at enkelte fakultet i utlandet stiller krav om at hospiteringen må foregå på et universitetssykehus. Dette legger enda større press på universitetssykehusene i Norge.
Kolloen forteller at mange søknader om hospitering er stilet på engelsk:
–  Også mange utenlandske studenter ønsker hospitering her. Vårt krav er at de må beherske nordisk muntlig og skriftlig. Søknadene kommer også fra ferdige spesialister som ønsker å få en fot innafor, eller det dreier seg om leger som ønsker «summer school» på sykehuset hos oss. I alt har jeg nå sett at vi mottar søknader i 14-15 ulike kategorier for hospitering, så dette blir stadig mer komplekst.
Mer informasjon er løsningen, mener Kolloen. Men hun mener også at fakultetene i utlandet må inngå avtaler med norske helsemyndigheter.
System
Det finns imidlertid en avtale med en sammenslutning av 41 universiteter som åpner for gjensidig hospitering, viser hun til.
– Her hos oss har vi en avtale på at vi tar i mot fire danske studenter hvert år. Men da er opplæringen satt i system, slik at de tar en termin av studiet hos oss. Og de må begynne samtidig som turnuslegene, gjennomgå introduksjonskurs, og så videre. Dette gir dem kvalitet i utdanningen, i motsetning til de øvrige hospitantene  - som ofte kommer så tidlig i studiet at de blir stående og observere uten å kunne ta i pasienten. Du blir ikke en god klinker av det, sier Kolloen.
Universitetssykehuset i Nord Norge og Stavanger universitetssjukehus opplyser til Dagens Medisin at de ikke har oversikt over hvor mange henvendelser de får om hospitering.
Grethe Kolloen lister opp mange ulike forespørsler om hospitering og praksisplasser fra ulike hold som sykehuset må forholde seg til:
1.    Medisinstudenter fra UiO som har hele eller deler av undervisningen sin på Ahus. Disse skal ha fortrinnsrett for hospitering ved Ahus, studentene under dette punktet kan ikke fortrenges av hospitanter under de andre punktene.
2.    Partneruniversitetssykehus: Ahus er forpliktet til å ta i mot studenter fra UiO som kommer fra partnersykehusavtalen, denne omfatter 41 universiteter. Ahus har p.t satt en begrensing på 2 studenter høst og 2 studenter vår. Disse skal da i hovedsak ha 8 uker kirurgi og 8 uker medisin. Behovet er langt større.
3.    Norske statsborgere som studerer medisin i utlandet.
4.    Utenlandske statsborgere som studerer utenfor Norge.
5.    Leger utdannet utenfor ett EØS-land (3.lands leger) som trenger praksis før de avlegger medisinsk fagprøve for å oppnå lisens / autorisasjon. Disse trenger 6 måneders praksis.
6.    Leger med medisinsk utdanning som ikke har fått turnusplass. Disse søker om hospitering / praksis for å vedlikeholde klinisk kompetanse, for å komme i bedre posisjon til neste søknadsrunde. Disse innehar lisens / autorisasjon.
7.    Nav; omfatter flere yrkesgrupper, både med og uten krav til autorisasjon.
Eksempelvis, sykepleiere, leger, kontorpersonell for språkopplæring/arbeidserfaring for å komme inn på arbeidsmarkedet, med støtte fra NAV.  Kan også være andre helsepersonellgrupper som trenger jobbtrening/arbeidserfaring som ledd i tilbakeføring til yrkeslivet.
8.    NY gruppe som trenger hospitering er leger utdannet i et annet land som har integrert praksis, men som SAK har pålagt å utføre hospitering før de får norsk autorisasjon.  Dette er vedtak som kan omfatte alt fra 3-12 måneders praksis, i hovedsak gjelder dette spesialitetene, kirurgi, indremedisin og nevrologi. Begrunnelsen i vedtaket er at de uten hospitering ikke oppfyller vilkåret om å være jevngod med norsk cand.med.- utdannelse. En del av denne gruppen vil også oppfylle vilkåret for å få støtte fra Nav.
9.    Leger utdannet i Tyskland som ønsker å avtjene sitt PJ-år (praktisk år) i Norge.
10.    Erasmus Practice Scholarship.  Studenter med stipend til å fordype seg i spesielle fagområder.
11.    Summer practice – henvendelse fra den internasjonale sommerskolen fra leger som har et hospiteringsopplegg i Norge i 2 måneder om sommeren for å lære om det norske helsevesenet.