Vil ha bedre ledelse av fastlegene

Rapporten er utført av konsulentselskapet Agenda Kaupang, oppdraget var å besvare spørsmålet «Kommunal legetjeneste – kan den ledes?».
Hovedkonklusjonen er at utvalgskommunene i liten grad benytter seg av mulighetene de har for god ledelse av legetjenesten. I tillegg er handlingsrommet i styringen av fastlegene noe begrenset.
Leger, politikere og administrasjon i kommunene ble intervjuet.
25 prosent av administrativ ledelse mener dagens styring og ledelse av legetjenesten ikke er tilfredsstillende.
17 prosent av legene mener det samme.

Avhengige av samarbeid
Utgangspunktet var at Sentralt rådmannsutvalg ønsket informasjon om hvilket handlingsrom de har for styring og ledelse av fastlegene.
Tor Arne Gangsø, leder for Sentralt rådmannutvalg og rådmann i Ullensaker kommune, sier at kommunene har fått et stort ansvar for å finne gode samarbeidsløsninger mellom kommuner og sykehus.
– Fastlegene er en ekstremt viktig del av kommunehelsetjenesten. Vi er helt avhengig av å få til et godt samarbeid med dem, sier Gangsø.
Han påpeker at fastlegene ikke er i rådmannens styringslinje.
– De er private næringsdrivende og får sine inntekter gjennom å behandle pasienter. Dette gjør det vanskelig å få fastlegene med i samarbeidet, fordi det krever å sitte i møter, noe som ikke gir dem inntekter.

Finansieringen til hinder?
Flere av informantene i rapporten fremhever at takstsystemet styrer arbeidsprioriteringen til de næringsdrivende legene.
Gangsø mener det blant annet kunne ha vært nyttig å se på hvordan fastlegene finansieres.
– Kommunene har rammefinansiering, fastlegene får inntekt ut fra hvor mye de produserer, og sykehusene har begge deler. Det er ikke ideelt å ha så ulike finansieringssystemer, departementet bør se på om dette er til hinder for samhandlingen, sier Gangsø.
Rapporten viser at administrasjonen i kommuner med stor andel av leger på fastlønn er mer fornøyd med ledelsen av fastlegene: – Da er ikke inntekten til fastlegene avhengig av pasientproduksjon, og det vil være lettere å bidra i samarbeidet.

Frykter for legens valg
Kommuner med en helhetlig plan og styring av fastlegene samordner legenes arbeid bedre opp mot kommunens behov. Men nesten ingen av kommunene har en slik plan, kommer det frem i rapporten. Det er også kun noen få av utvalgskommunene som samler inn styringsinformasjon om
fastlegenes arbeid.
Gangsø mener det kan være ekstra vanskelig å få til et godt samarbeid i kommuner med mangel på fastleger.
– Kommunene har ikke greid å utnytte de mulighetene de faktisk har for ledelse av fastlegene. I kommuner som ikke kan velge og vrake blant fastleger, har de nok vært redde for at legen heller velger en annen kommune dersom de ikke gir ham den avtalen han vil ha, sier Gangsø.

Kommuneoverlegen – vag rolle
Rapporten sier at kommuneoverlegen har det faglige ansvaret for tjenesten. Men dette er ofte en deltidsstilling, og stillingene er så underdimensjonert at kommune-overlegen ikke kan ha en proaktiv rolle. Rollen fremstår som vag – og i enkelte kommuner som nesten helt forvitret, ifølge rapporten.
– Som rapporten påpeker, bør det brukes mer ressurser på kommunelegestillingene for å få bedre samhandling, sier Gangsø.

Sykere pasienter
Rapporten er bestilt av KS.
– Samarbeidet mellom fastlegene og resten av helsetjenestene i kommunene må bli bedre. Pasienter skrives i dag ut raskere og er sykere når de kommer til kommunen. Dermed er det et større behov for medisinsk behandling og mer samhandling mellom aktørene, sier Tone Marie
Nybø Solheim, avdelingsdirektør for helse og velferd i KS.
– Legene ser ut til å være mer fornøyd med ledelsen enn administrasjonen?
– Ja, men rapporten viser også at en del av legene savner ledelse, sier Nybø Solheim.
Misnøyen blant de administrativt ansatte er størst i de store kommunene.
– Infrastrukturen er enklere i små kommuner. I større kommuner kan hjemmetjeneste og fastlege være i to forskjellige distrikter, det stiller større krav til gode systemer, ifølge Nybø Solheim.

Kommuneoverlegen
Rapporten viser til lav deltakelse i allmennlegeutvalgene, til tross for at legene har møteplikt og at kommunene følger opp møteplikten i liten grad. De lovpålagte samarbeidsutvalgene mellom kommunene og fastlegene gjennomføres, men det varierer hvor godt de planlegges.
 – Vi har invitert Legeforeningen til et samarbeid om hvordan vi kan få samarbeidsutvalgene i kommunene til å fungere bedre. Vi vil også diskutere hvilken rolle kommuneoverlegen skal ha. Kanskje må man også gjøre noe med takstene – vi vil se på alt som kan fremme et godt samarbeid i kommunen, sier Nybø Solheim.
– Bør flere fastleger ha fastlønn?
– Det er den enkelte kommune som velger dette, men det er viktig at samarbeidet fungerer godt uansett, påpeker hun.

– Ikke godt nok integrert
Statssekretær Lisbeth Normann i HOD sier fastleger ikke er godt nok integrert i den kommunale helsetjenesten.
– Dette er en situasjon som ikke kan vedvare. Vi er avhengig av at fastlegenes kompetanse brukes på en god måte. Det krever en mer bevisst ledelse fra kommunen.
Ifølge Normann kan mye gjøres innenfor gjeldende rammer for avtaler og finansiering:
– Det er viktig at KS nå har en god dialog med private aktører i den kommunale helse- og omsorgstjenesten om situasjonen.