– Undervisning av LIS-leger blir brukt som salderingspost

Spesialistutdanningen for leger er nå evaluert på nasjonal basis for 2016. Rapporten fra Legeforskningsinstituttet (LEFO) omfatter svar fra 2079 leger i spesialisering (LIS) .

Ifølge Legeforeningen viser svarene et betydelig forbedringspotensial innen veiledning og supervisjon (se faktaboks lengre ned i saken), og en større andel av legene mener at andre oppgaver settes foran undervisning, fordypning og forskning.

Mens 54 prosent i 2012 mente avdelingen la godt til rette for læring av praktiske prosedyrer, var det drøyt 41 prosent som svarte positivt i fjor. Bare halvparten mente de fikk tilstrekkelig supervisjon i praktiske prosedyrer i fjor, mot over 61 prosent i 2012.

Og det var nedgang fra 47,5 prosent til 32,9 på andelen som mente de fikk tilstrekkelig supervisjon i poliklinisk arbeid.

Det påpekes imidlertid fra LEFO at svarene i undersøkelsen var anonyme, i motsetning til ved undersøkelsen i 2012.

Ikke uventet
Leder av Yngre legers forening (YLF), Christer Mjåset, er langt fra fornøyd med at mange leger ofte opplever at tid til undervisning, fordypning og forskning ikke prioriteres.

– Ikke uventet ser vi at tid til undervisning og fordyping blir brukt som salderingspost for andre nødvendige driftsoppgaver. Det stemmer godt overens med det vi lenge har hevdet, nemlig at arbeidsgiver har et større fokus på å oppnå måltall i driften av sykehusene, heller enn å sikre god nok opplæring. Helseforetakene må ta en større grad av ansvar for at LIS-ene skal få tilstrekkelig kompetanse, sier Christer Mjåset til Dagens Medisin.

Kirurgene mest negative
Leger under spesialisering i kirurgi, var blant de minste positive til kvaliteten på veiledningen. 17 prosent av LIS-legene i kirurgiske fag svarte negativt på alle spørsmålene om kvalitet.

– Jeg vil anta at dette skyldes presset i forhold til drift, hvor LIS-ene blir stående mye alene og operere. Det er synd, og det er ikke slik det skal være. Legene utvikles ikke hvis de ikke har noen erfarne å spille på – uten en læremester blir man ingen mester selv, konstaterer Mjåset.

– Under høringsrundene for læringsmålene til del 2 og 3 av spesialistutdanningen, har mange vært redde for at helseforetakene nettopp vil prioritere drift fremfor opplæring av LIS-ene. Hva tenker du om det?

– Vi er redd for konseptet med «bukken og havresekken» når arbeidsgiver blir målt på drift, samtidig som de skal drive en utdanning som er vanskelig å måle kvalitetsmessig. Vi trenger tydelige reguleringer og flere skranker for utdanningen for å sikre at spesialistutdanningen blir god nok, nettopp for å unngå at driften blir prioritert.

– Læringsmålene i del 1 er sånn sett altfor vage, og jeg er bekymret for at målene for del 2 og 3 skal være tilsvarende. Spesialistutdanningen er allerede en salderingspost. Spørsmålet er om ny struktur sikrer at den ikke også forblir det, svarer Mjåset.

Ikke tilrettelagt for forskning
Mer enn 41 prosent i undersøkelsen sier de ikke opplever at det er tilrettelagt for at LIS-er skal kunne forske, og over 47 prosent rapporterer at det er vanskelig å komme i gang med forskningsprosjekter på arbeidsplassen sin.

– Dette er svært dårlige tall. Det tilrettelegges ikke for forskning, og i ny spesialistutdanning skal ikke forskning være tellende. Det betyr at legene må forske enten før eller etter et LIS-løp. Det er ikke forenlig med det vi opplever er viktig for å bli en god lege. Her må det ses nærmere på hva vi kan gjøre.

– D-stillinger, eller såkalte fordypningsstillinger med 50 prosent forskning og 50 prosent klinikk, blir viktige for å kunne opprettholde forskning i spesialistutdanningen fremover. Det er disse stillingene blant annet Oslo universitetssykehus har holdt tilbake inntil helt nylig, kommenterer Mjåset.

Relevant internundervisning
Nær to av tre LIS-leger sier de opplever veiledningen som nyttig for utdanning, og de er svært fornøyd med internundervisningen – og opplever at den er relevant og imøtekommer jobbkravene.

YLF-lederen synes det er positivt at de fleste er fornøyd med internundervisningen.

– Denne undervisningen fungerer bra. Det har vi erfart, og derfor jobbet vi hardt for å få sikret obligatorisk undervisning i ny spesialitetsstruktur – der dette nå er blitt forskriftsfestet med 70 timer per år. Denne undersøkelsen bekrefter at undervisningen er noe LIS-ene har hatt og har utbytte av.

Få i fast stilling
Ifølge undersøkelsen hadde 42,5 prosent av alle som svarte en fast stilling. Dette gjaldt cirka én av fire som hadde vært i spesialistutdanningsløpet i opptil 1,5 år.

– Her er svarprosenten lav og det er vanskelig å si noe sikkert om tallene annet at dette går er en reform som det går tregt med å innføre. Vi vet fra siste nyhetssaker om for eksempel at andelen faste ansatte i OUS ikke er 24 prosent, men 15 prosent. Jeg er mest opptatt av at det er foretakene som må ta ansvar og legge fram disse tallene, ikke at de fremkommer gjennom en spørreundersøkelse, sier Mjåset og legger til:

– Som forventet er det sykehusene i distriktet som har den største andelen faste ansatte ettersom faste stillinger kan sikre fremtidig rekruttering. Man kan derfor også spørre seg hvorfor ikke andelen er enda høyere.