Spesialist-sykepleiere ble «minileger» i Australia

Debatten har rast etter at regjeringen sendte et forslag om ny masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS) på høring. Kritikerne, blant annet Legeforeningen og Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM), frykter at de nye spesialistsykepleierne skal gjøre legeoppgaver de ikke er kvalifiserte for.

Helseminister Bent Høie uttalte torsdag at kritikerne «ser spøkelser på høylys dag», at den nye utdanningen har lite med fastlegene å gjøre og at det «må være mulig å utvikle sykepleierrollen uten at det oppfattes som en trussel mot andre yrkesgrupper».

Overtatt for leger i Australia
Bjarte Sørensen er spesialist i allmennmedisin i Norge og Australia, og jobber nå som fastlege i Hjelmeland. Han har fulgt utviklingen i Australia, hvor myndighetene siden år 2000 har lagt til rette for at nurse practitioners (NP), som tilsvarer den nye utdanningen i Norge, skal arbeide både selvstendig og i team i primærhelsetjenesten. Nå arbeider over 1300 slike sykepleiere i landet.

– I enkelte deler av Australia sitter man nå igjen med kun nurse practitioners som den eneste primærhelsetjenesten pasientene har tilgang til i sitt distrikt, fordi de ikke klarer å få allmennleger til å arbeide der. Dette skjer hovedsakelig i distriktene og rammer først og fremst dem som allerede har et dårlig utgangspunkt, for eksempel aboriginerne, som får dårligere standard på primærhelsetjenesten, forteller Sørensen.

Endringene i spesialist-sykepleiernes rolle gjorde at allmennlegeforeningen i Australia, The Royal Australian College of General Practitioners (RACGP), i 2016 gikk ut med en erklæring. Her skriver de tydelig at de støtter rollen som sykepleierne har i et fastlegestyrt primærhelseteam, men advarer mot at spesialist-sykepleiere jobber selvstendig i sektoren.

«Nurse practitioners som har samme nivå av autonomi og autoritet som fastleger vil kompromittere kvaliteten, sikkerheten, effektiviteten og kostnadseffektiviteten i pasientbehandlingen», skriver foreningen.

Les også: Legeforeningen ber Høie om avklaring

Frykter feildiagnoser
– Allmennlegeutdanningen er noe helt annet enn sykepleierutdanningen. Forsøk på at sykepleier skal arbeide på samme nivå og i samme omfang som fastleger uten tilsvarende opplæring vil øke risikoen for feildiagnoser, forsinket behandling og i verste fall skade på pasienten, sier Sørensen.  

Han understreker at han støtter opprettelsen av utdanningen, at sykepleierne får mer kunnskap og således styrker fastlegeteamet. Han har selv arbeidet med NP i Australia.

– Det fungerte bra ved at sykepleieren for eksempel utførte tremånedlig oppfølging av kronikere og gjorde undersøkelser, oppsummerte for meg og foreslo videre behandling. Men pasientene var alltid innom meg. Dette er ikke ulikt slik jeg jobber i dag, i en kommunalt driftet fastlegepraksis med godt utdannede sykepleiere som avlaster meg i stor grad, forteller Hjelmeland.

Kan skje i Norge
– Høie har sagt at sykepleierne ikke skal gjøre legeoppgaver og mener kritikerne ser spøkelser på høylys dag. Hvordan ser du på det?

– En ting er hva han tenker i dag. At sykepleierne erstattet leger i Australia var heller ikke det som var utgangspunktet, men det ble resultatet. Det kan fort bli realitet i distrikts-Norge, hvor man allerede strever med å få tak i leger. Det er bedre å legge til rette for bedre vilkår som allmennleger og flere allmennleger, mener Hjelmeland.

Han understreker at dette ikke er en profesjonskamp.

– Dette handler bare om å definere rollene våre. Hvem får ansvaret hvis en allmennsykepleier har jobbet delvis under en lege, men gjort noe legen ikke visste? Dette ansvaret er best avklart i en allmennlegestyrt primærhelsetjeneste.

Les debatinnlegg: Sykepleiere kan ikke jobbe som leger

NSDM: Viktig med debatt
Helen Brandstorp, leder i Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM), beskyldes av helseministeren for å «se spøkelser på høylys dag» når de frykter at sykepleierne skal overta legejobb i distriktene.  

– Det får stå for hans regning. Det som er viktig for oss er at dette blir grundig diskutert, og vi er glad for at vårt høringssvar fikk sparket i gang denne debatten. For oss er det åpenbart at høringsnotatet er mangelfullt og rollen som beskrives for sykepleierne er uhensiktsmessig og nesten grenseløs. Prosessen har heller ikke vært god nok til å involvere legene, sier Brandstorp.

Hun mener det er verdt å lytte til erfaringene fra Australia.

– Australia er distriktenes vugge, og de har sterk forsknings- og fagutviklingstradisjon innen distriktsmedisin. Det er grunn til å lytte når et så stort kollegium uttaler seg, sier Brandstorp og sikter til den australske legeforeningen.

– Må si ifra
– Høie mener denne utdanningen er spesielt nyttig for distriktskommunene i Norge. Har dere misforstått?

– Vi ønsker økt sykepleierkompetanse, og erfaringene fra distriktene er nettopp at sykepleierne gjør en strålende jobb. Men med vår rolle som kompetansesenter, og med den kunnskapen som finnes internasjonalt, så ville vi ikke gjort vår jobb om vi ikke sa ifra. Jeg er urolig over at internasjonale trender blir plukket opp ukritisk, uten synlige vurderinger av hvor ulike systemene er, og at det er lite forståelse for hvor krevende en fastleges hverdag er, sier Brandstorp.

Selv om utdanningen nå er på høring er den allerede opprettet flere steder, og man er i gang med å høste erfaringer på ulike arbeidsplasser.

– Vi har eksempler på at noen fungerer bra i rollen, mens andre får beskjed om at de skal erstatte leger. Et uheldig eksempel vi har fått høre om er når behandlingsansvarlig lege har lagt et løp, men så kommer en ivrig, velmenende sykepleier og skaper usikkerhet ved å foreslå annet behandlingsvalg.