Risikerer å måtte legge ned arbeidet
Esben Esther Pirelli Benestad kan stå uten avtale med helsetjenesten innen utgangen av mai. – Det vil ramme kjønnsinkongruente som allerede har et dårlig tilbud, sier sexologen.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
I over 30 år har Esben Esther Pirelli Benestad tatt imot personer med kjønnsinkongruens, det vil si uvanlig kjønn og kjønnsoppfatning, på sitt legekontor i Grimstad. Med basis i driftstilskuddet som fastlege, har Benestad betjent hele landet innenfor sitt spesialfelt. Pågangen er økende.
– De to siste årene har jeg betjent cirka 200 personer med kjønnsinkongruens, og nå mottar jeg minst to nye henvisninger innenfor dette spekteret hver uke. Det er en fordel at det har vært mulig å komme til meg uten henvisning fordi det er mangel på sexologisk kompetanse i Norge, sier fastlegen, som også professor i sexologi ved Universitetet i Agder.
Jeg får mange flotte vitnesbyrd fra personer som sier at jeg har reddet mange liv Esben Esther Pirelli Benestad
I 2005 ble den kjente sexologen, som selv er transperson, operert for en svulst som gjorde hen delvis lam i venstrearmen. Dermed kunne hen ikke jobbe like mye som før, og gikk over til delt fastlege-liste, som betyr at hen deler pasientlisten med en kollega. Benestad har hatt ansvar for 150 mennesker og fungert som en privatpraktiserende spesialist i sexologi.
Vil ikke slutte
Dette tilskuddet fra Grimstad kommune utløper ved utgangen av mai, og er ifølge Benestad ikke mulig å fornye.
– Jeg kunne valgt å sluttet og gått av meg pensjon, men da ville jeg ikke sovet godt om natten, sier 68-åringen.
– Det er ennå altfor mange som ikke har tilfredsstillende tilbud og jeg føler en forpliktelse til å bidra til at denne utsatte gruppen kan få et verdig og godt liv. Mange av mine klienter er utsatt for skam, angst, depresjon og selvmordstanker.
Alternativ to er å gå over til ren privat virksomhet uten statlig støtte.
– Da må jeg bli veldig mye dyrere, med en minimumspris på 1600 kroner timen, og det liker jeg svært dårlig. Ikke minst fordi svært mange av mine klienter har brukt så mye av livet sitt på å bli det de er, at de ikke har rukket jobb og utdanning på linje med sine jevngamle, sier hen.
Refusjonen fra Helfo har også gjort det mulig for Benestad å undervise på skoler som har barn som transer. Benestad sier det er stort behov for undervisning – av de voksne.
– Jeg pleier å si «Hva med lille Ole som bare ville gå i kjole, og lille Trine som ikke vil bruke kjolene sine?». Disse barna forstyrrer sine omgivelser, men ingen har kunne bevise at det feiler dem noe. Da er det mer rimelig å behandle de som blir forstyrret, altså de voksne, fremfor ungene, sier sexologen.
Bekymret for tilbudet
Men i stedet for å slutte eller bli dyrere for pasientene, har Benestad tatt kontakt med Helse Sør-Øst og Helsedepartementet i håp om å finne en annen løsning.
– Jeg ønsker å få en hjemmel for å fortsette hva jeg har gjort i mange år; drive en spesialisert sexologisk praksis, sier Benestad.
Problemet er at Norge ikke autoriserer spesialister i klinisk sexologi. Benestad og en del andre er tildelt kompetansebevis gjennom fagorganisasjonen Nordic Association of Clinical Sexology (NACS), men dette er altså ingen offentlig autorisasjon. For å kunne inngå en driftsavtale med helseforetakene må man være sertifisert som spesialist.
– Det sexologiske miljøet har i mange år forsøkt å forstå å få myndighetene til å forstå at man må kvalifisere kliniske sexologer i Norge. De siste tre-fire årene er det laget fem rapporter og utredninger som alle sier at man trenger sexologisk kompetanse. Det naturlige ville være å kvalifisere blant annet meg i klinisk sexologi. Min sak poengterer bare et behov som har vært der lenge, sier Benestad.
Helse Sør-Øst: Avventer plan
I et brev til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) uttrykker Benestad sin bekymring for behandlingstilbudet til de kjønnsinkongruente, og ber om bistand til å sikre driften av sitt behandlingstilbud.
– Dette er viktigere for pasientene enn det er for meg, understreker Benestad.
I sitt svarbrev henviser HOD videre til Helse Sør-Øst, som har ansvaret for den nasjonale behandlingstjenesten for denne gruppen. «Et eventuelt ønske om å inngå samarbeid med offentlig spesialisthelsetjeneste om å gi et sexologisk tilbud til pasienter med kjønnsinkongruens, må tas opp med aktuelt RHF», skriver avdelingsdirektør Cathrine Drammen i HOD.
Heller ikke Helse Sør-Øst har en klar løsning til Benestad og klientene hans.
– En driftsavtale som avtalespesialist i Helse Sør-Øst er forbeholdt spesialister og bygger på avtaler mellom Legeforeningen og RHF-ene, samt avtale mellom Psykologforeningen og RHF-ene. Helse Sør-Øst RHF jobber nå med å ferdigstille en regional plan for avtalespesialister. Det er viktig at nye driftsavtalene som skal etableres blir etablert innen områder vi vet har, og vil ha, de største behovene i årene fremover. Det er da nødvendig å se på hele spesialisthelsetjenesten samlet. Benestad er gjort kjent med at det ikke blir gjort noen vurdering av hans ønske før den regionale planen foreligger, skriver fagdirektør Geir Bøhler i en e-post til Dagens Medisin.
Utrygge fastleger
Benestad er skuffet over svarene fra helsebyråkratiet.
– Forsiktige tall viser at minst 100.000 mennesker i Norge til enhver tid har problemer av sexologisk karakter som de opplever å trenge profesjonell hjelp til å løse. Det er mulig at HOD og helsebyråkratiet tror at dette ivaretas av lege- og psykologspesialitetene som er der i dag, men det gjør det ikke. Dette medfører at de personene dette gjelder utvikler psykiatrisk problemer som angst og depresjon, som de ellers rett og slett ikke ville fått, sier sexologen.
Også Likestillingsombudet har varslet at de er bekymret for dagens helsetilbud til transpersoner og kjønnsinkongruente. Benestad mener mye må gjøres for å styrke behandlingstilbudet til denne gruppen, både å videreutvikle det sentrale tilbudet men også understøtte fastlegene til å kunne forestå og monitorere hormonbehandling.
– I dag lærer man intet eller minimalt om kjønnsvariasjoner på lege- og psykologstudiet. Fastleger kan gjøre mye bra, men må føle seg trygge. I dag er det mange som ikke føler seg trygge.
– Reddet mange liv
– Hva tror du det har betydd for klientene dine å møte en lege som selv har vært gjennom mye av det de selv gjennomgår?
– Jeg får mange flotte vitnesbyrd fra personer som sier at jeg har reddet mange liv, og det tror jeg nok er sant. Jeg tror jeg har betydd mye, ikke bare for trans- og kjønnsinkongruens-populasjonen, men også for andre uvanlige mennesker. Mitt motto er å friskmelde de uvanlige og hjelpe folk til å se sin indre skjønnhet.
Benestad vet foreløpig ikke hvordan hen skal fortsette å hjelpe klienter etter at driftstilskuddet utløper i mai.