Nye regler for leger i sosiale medier

Dette er noen av rådene fra Rådet for legeetikk for hvordan leger bør – og ikke bør – oppføre seg på Facebook og i andre sosiale medier.

– Det har skjedd en stor utvikling i hvordan man bruker sosiale medier, og vi mener det er behov for å informere om hvordan man bør oppføre seg, sier Svein Aarseth, fastlege og leder av Rådet for legeetikk.

I 2012 ga hans forgjenger råd om legers bruk av sosiale medier. I et innlegg i Tidsskriftet for Den norske legeforening er disse nå oppdatert. Hensikten er å sikre at legers bruk av sosiale medier er i tråd med det etiske regelverket for leger. Dette regelverket slår fast at «leger bør delta i offentlig debatt og bidra til helseinformasjon». Men reglene har også strenge bestemmelser om taushetsplikt.

– Vi ønsker i utgangspunktet at leger skal være aktive i media og sosiale medier, men vi har sett eksempler på overtramp. Når leger ytrer seg, også som privatpersoner, må de ha klart for seg sin rolle som lege. Både hva man legger ut om seg selv, og uttalelser i nettdebatter kan være av en slik karakter at det kan bidra til å svekke legers tillit eller påvirke lege–pasient-forholdet, sier Aarseth.

Dette er noen av rådene fra Rådet for legeetikk (se flere i faktaramme):

* For å opprettholde profesjonell distanse, bør leger ikke være Facebook-venn med nåværende eller tidligere pasienter. Forespørsler bør høflig avslås, og med en begrunnelse.

* Leger må gjerne delta i diskusjoner, men må uttrykke seg slik at deres innlegg ikke kan oppfattes støtende eller diskriminerende. De bør også være saklige. Det kan være en god regel å tenke at det man skriver, kan komme på trykk i avisen.
* Det kan være fristende å komme med diagnostiske vurderinger av offentlige personer. Det bør man avstå fra.

Plastikkirurg loddet ut behandling
Rådet for legeetikk har fått flere klager som gjelder legers bruk av sosiale medier som markedsføringskanaler.

– Det er en trend å benytte profesjonelle markedsførere, men disse har ikke alltid satt seg inn i våre etiske regler. Det er den medisinsk ansvarlige legens ansvar at markedsføringen ikke bryter etiske regler – uavhengig av hvilken kanal som benyttes, påpeker Aarseth.

Han viser til to overtramp begått av plastikkirurger:

* I ett tilfelle tagget en plastikkirurgisk klinikk bilder av en 14-åring. Dette medfører at 14-åringens følgere ledes til klinikkens sider. Klinikkens Instagram-oppfølging var satt bort til en tredjepart, men det fritar ikke klinikken for ansvar for markedsføringen.

* En plastikkirurgisk klinikk loddet ut behandlinger på sin Facebook-side. Man ble oppfordret til å dele sine historier, og hver måned ble en vinner trukket ut. Rådet mente dette var uverdig markedsføring og påla klinikken å stoppe denne markedsføringen.

Aldri opplyse om lege-pasient-forhold
Aarseth forteller at Helsetilsynet har slått ned på et tilfelle hvor en lege fikk hederlig omtale fra en pasient på sin Facebook-side. Legen tilkjennega seg ved å kommentere og like innlegget.

– En lege må aldri opplyse om at at det foreligger eller har foreligget et lege–pasient-forhold. Man kan ikke henge fra seg legefrakken på kontoret å si at nå kan jeg gjøre som jeg vil, minner Aarseth.

– Jeg tror ikke alle har et like gjennomtenkt forholdet til bruken av sosiale medier, og derfor er det nødvendig med rådgivning. Vi får ikke inn veldig mange klagesaker, men jeg håper disse rådene er noe medlemmene våre kan ha nytte av og dermed virke forebyggende, sier Aarseth.

– Er det en større utfordring for leger å håndtere sosiale medier enn andre yrkesgrupper?

– Vi har et tilsyn som følger med, og konsekvensene for leger kan dermed bli større enn for andre yrkesgrupper, sier Aarseth.

Tinder-utfordring
– Er det yngre eller eldre leger som i størst grad bryter etiske regler på sosiale medier?

– For yngre er det mer selvfølgelig å bruke disse mediene, og da er det kanskje også lettere å trå feil. Men jeg har ikke grunn til å tro at yngre er verre enn eldre kolleger. Fra yngre leger har det vært problematisert dette med Tinder og andre datingapper fordi man risikerer å sjekke opp en pasient.

– Hva gjør man da?

– Da håper jeg det avklares raskt før man går videre, sier Aarseth.

Les rådene fra European Junior Doctors her