– Naturlig at dette er offentlig

Legemiddelselskapene utbetalte i fjor over 20 millioner kroner til helsepersonell som samtykket til offentliggjøring. Det viser tall som legemiddelselskapene selv har rapportert, og som Dagens Medisin har satt sammen.

På listen over de 100 best betalte helsearbeiderne er det bare 19 kvinner. Den mest aktive av dem er Elisabeth Gulowsen Celius, seksjonsoverlege ved nevrologisk avdeling på OUS, som står som nummer 11 på listen.

Hvilke leger mottok betaling i fjor? Søk i databasen

– Gjensidig nytte
– For at det ikke skal være noen diskusjon rundt bindinger, synes jeg det er naturlig at alle ser det, sier MS-eksperten, som mottok 147.700 kroner i fjor.

– Er det negative aspekter ved dette samarbeidet?

– Jeg synes ikke det, dette er konkrete oppdrag som honoreres for innsatsen man gjør. Både vi og firmaene har stor og gjensidig nytte av å utveksle erfaringer om legemidler, noe som klart kommer pasientene til gode. Det er viktig at man har forhold til flere firmaer, ikke bare ett. Når jeg holder foredrag for ett firma, skal hvilket som helst annet firma kunne ha hørt på det. Det er ikke snakk om tilpassing av foredrag slik at det «pleaser» et firma, sier Celius.

OUS-legen mottok alene 130.200 kroner fra Sanofi i fjor.

– Lemtrada var et nytt preparat og vi er dem i Skandinavia som har mest erfaring. Jeg har holdt foredrag om dette også internasjonalt, og jeg har deltatt i internasjonalt ekspertråd, forklarer Celius.

– Veldig uheldig
Hun synes det er «leit» at en tredel av norske leger ikke er åpne om sin virksomhet.

– Det er veldig uheldig og kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys, for eksempel at det er skjevheter ved at man har gjort spesielt mye for ett firma. Vi er offentlig ansatte som skriver ut medikamenter på det offentliges regning, og dette må være sporbart.

– Jeg vet at noen kolleger har sagt at pengene fra selskapene går til avdelingen, men at det har forekommet at de skriver overtid på avdelingen på samme beløp. Det anser jeg for å være en måte å skjule inntektene på, sier legen.

Celius synes det er vanskelig å svare på hvorfor det er så få andre kvinner på lønningslisten til industrien.

– Det er veldig mange menn som markerer seg, og lenger mellom kvinner som gjør mye ekstra og som kanskje tør å si ja. Selv måtte jeg tenke over om jeg skulle snakke om mine erfaringer, men har turt å si ja. Kvinner er fortsatt underrepresentert i lederstillinger, særlig akademisk, som nok også gjenspeiler seg her. Kvinner er kanskje mer beskjedne, men har mye å fare med, sier Celius.

Mottok over 300.000
Listen viser at 24 helsearbeidere fikk over 100.000 kroner hver fra legemiddelselskapene i fjor. Den best betalte er Helge Istad (67), som mottok 305.695 kroner. Istad er spesialist i indremedisin, men har sluttet som praktiserende lege og driver nå utstrakt foredragsvirksomhet, særlig for AstraZeneca og MSD:

– For meg er det en selvfølge å samtykke til offentliggjøring da jeg ikke har noe å skjule, og føler at jeg ikke har problemer med bindinger. Samarbeidet er profesjonelt regulert og alt er kontraktsfestet, sier han.

Honorarene varierer fra 5000 til 10.000 kroner per foredrag, ifølge Istad.

Kardiolog Terje Rolf Pedersen, psykiater Jon Johnsen og indremedisiner Pål Andre Holme fikk alle utbetalt over 220.000 kroner hver i honorarer i fjor.

– Har man spisskompetanse innen et felt, er man etterspurt, sier Pål Andre Holme, spesialist i blodsykdommer ved Oslo universitetssykehus (OUS) Rikshospitalet.

– Alle burde være åpne
Holme har holdt foredrag for en rekke firmaer. Den største utbetalingen er fra Bayer på 148.000 kroner, og skyldes at Holme har ledet et europeisk prosjekt på bløderbehandling.

– I møtene snakker jeg i åpne og generelle former om beste behandling for pasientene. Jeg snakker aldri i fordel av noe produkt, men i fordel av min kompetanse på feltet. Det er ikke noe negativt med samarbeidet med industrien så lenge man er transparent.

– Uting med hemmelighold
Holme er imidlertid svært kritisk til legene som har nektet å oppgi sine honorarer.

– Jeg synes det er en uting at man ikke samtykker til offentliggjøring. Hvorfor gjør man ikke det? Alle burde være åpne om dette, mener Holme.

Terje Rolf Pedersen forteller at han har hatt tette forbindelser til industrien de siste 40 årene, og at han ikke ser noe galt med det.

– Det er veldig viktig at legespesialister samarbeider med industrien for å utvikle medisiner, sier den pensjonerte kardiologen, som jobbet for tre legemiddelfirmaer i fjor, mest for MSD.

– Ingen grunn til å skjule
Blant de ti best betalte finner man også Kristian Furuseth, fastlege på Jessheim, som mottok honorarer på 153.950 kroner fra til sammen seks bedrifter i fjor. Han forteller at han stort sett mottar standardsatser på 7000 kroner per foredrag, som inkluderer forberedelse og reise.

– Jeg synes det er helt greit at dette er gjennomsiktig, og har ingen grunn til å skjule hva jeg driver med. Hoveddelen av dette er møter hvor jeg holder foredrag for andre fastleger hvor vi diskuterer hva som er fornuftig diabetesbehandling. Dette er en sak jeg brenner for og jeg føler dette er samfunnsnyttig arbeid. Jeg er blant dem som behandler flest type 2 diabetespasienter i løpet av et år, og bruker mye tid på å sette meg inn i bakgrunn for behandlingsvalg. Det synes jeg at jeg fortjener betalt for, sier Furuseth.

Han peker på at det er et stort og udekket behov for slik undervisning i terapivalg.

– Jeg tror en del har sagt nei til offentliggjøring fordi de er redd for å bli utsatt for fordommer fordi industriarbeid ikke er like høyt ansett i alle kretser. Jeg håper at åpenhet om samarbeidet med industrien kan heve anseelsen til dette arbeidet, sier Furuseth.