Leger ut mot pasientfilming: – Hindrer arbeidet vårt

– Som legevaktslege har jeg opplevd å bli filmet i akuttsituasjoner. Det er ubehagelig, og i verste kan det hindre arbeidet vårt. Både ved at de som filmer rent fysisk kan bli en hindring, men også ved at leger og ambulansepersonell kan bli utrygge og engstelig for å gjøre feil, sier Marte Kvittum Tangen, som er legevaktslege og fastlege ved Tynset legekontor.

Som leder av Hedmark legeforening har hun engasjert seg i saken. Nylig sendte Legeforeningen et innspill til det regjeringsoppnevnte Åpenhetsutvalget. Utvalget har fått i oppdrag å utrede problemstillinger knyttet til ytringsfrihet, pressefrihet og personvern i forbindelse med fotografering, filming og deling av slikt materiale i flere sektorer, blant annet i helse- og omsorgstjenesten.

– Sterkt press
– Arbeidsmiljøet for legene vil bli satt under sterkt press dersom de ubetinget må akseptere å bli filmet på jobb. I verste fall kan det føre til at helsepersonell vegrer seg fra å arbeide i situasjoner der pasienter eller pårørende kan gjøre opptak. Samtidig har legene i gitte situasjoner ingen mulighet til å trekke seg ut av en situasjon der det gjøres opptak mot deres vilje, all stund de kan ha en plikt til å yte helsehjelp, skriver Lars Duvaland, avdelingsdirektør i Legeforeningen, i brevet til utvalget.

Legeforeningen lister opp en rekke argumenter mot at pasienter og pårørende bør ha fri tilgang til å gjøre opptak i alle deler av helsetjenesten:

• Det blir vanskelig for helsepersonell å ivareta sin plikt til å hindre at taushetsbelagte helseopplysninger videreformidles. Det blir en kontinuerlig risiko for at slik informasjon tilflyter andre.
  
• Selv om en pasient har samtykket til opptak kan samtykket være situasjonsbetinget, og pasienten selv kan ha dårlige forutsetninger for å se rekkevidden av en spredning.
  
• En kultur der den enkelte lege må regne med å bli filmet, kommentert og hengt ut er en merbelastning som ikke bidrar til å fremme kvaliteten på vurderingene som skal gjøres.

Vil kreve samtykke
Alt dette gjør at legene foreslår restriktive regler for opptak.

– Ønsker dere et forbud?

– Det bør ikke være lov å filme uten at det er avklart på forhånd slik at legen kjenner formålet, hva opptaket skal brukes til, og man kan sikre at taushetsplikten ivaretas. Det er vi som helsepersonell som eier konsultasjonen og situasjonen, sier Tangen.

– Har du forståelse for at videodokumentasjon kan gi trygghet for pasienten?

– Jeg kan forstå det, men her må man avveie hensyn. Noen ganger kan helsepersonell si ja til filming, men hensikten må være best mulig behandling for pasienten. Jeg tror ikke vi oppnår det ved å bli filmet, sier Tangen.

Hun viser til at lege-pasient-forhold er avhengig av tillit.

– Filming vil tolkes som mistillit og gjøre forholdet vanskeligere. Vi tror leger vil innta en mer defensiv holdning og at dette vil øke frekvensen av viderehenvisninger. Dette samsvarer dårlig med portnerfunksjoen, sier hun.

– Mistillit
Legeforeningen mener også at filming og lydopptak vil medføre «strammere rammer» for konsultasjonen, som ikke vil gagne pasientene.

– Noen problemstillinger er utenfor det som det finnes klare medisinske råd for, og det gis da allment aksepterte råd basert på erfaring og intuisjon. Hvis dette skal ettergås tror vi at legen vil unngå å gi disse rådene.

Hun mener likevel at problemet med filming vil være aller størst i kaotiske akuttsituasjoner, for eksempel når hun som legevaktslege blir kalt ut på en trafikkulykke.

– Om man vet at alt dokumenteres for gjennomgang i etterkant, kan helsepersonell bli handlingslammet og det kan gå utover rask intervensjon. Det neste beste, eller det å gjøre noe i det hele tatt, er ofte bedre enn ikke å gjøre noe. Det kan ikke bli slik at engstelse for å bli filmet forhindrer inngripen, sier hun.

Skal diskuteres i utvalget
Benedikte Moltumyr Høgberg, professor ved Universitetet i Oslo og leder av Åpenhetsutvalget, vil ikke kommentere direkte på innspillet fra Legeforeningen. 

– Om utvalget skulle ha kommentarer til innspill, må det skje i dialog med den som har sendt oss innspill. Det er imidlertid ikke avholdt møte i utvalget etter at Legeforeningen sendte inn sitt innspill, og utvalget har derfor heller ikke hatt anledning til å diskutere det. Dette innspillet er også innkommet så sent i utvalgets arbeid at utvalget ikke lenger har tid til å komme tilbake til Legeforeningen med kommentarer eller spørsmål. Legeforeningen ble invitert til å komme med innspill for et år siden, uten at vår første henvendelse ble besvart. Deretter har foreningen også takket nei til å møte utvalget. Som utvalgsleder er jeg imidlertid takknemlig for at Legeforeningen nå har avgitt et innspill til arbeidet, i tide til at utvalget kan diskutere dette på sitt siste utvalgsmøte, skriver hun i en e-post til Dagens Medisin.

Utvalget leverer sin innstilling 30. april.