Kan vente i syv måneder på spesialistgodkjenningen

– Jeg kan ikke kalle meg spesialist før jeg får godkjenningen i hånden, så i praksis, hvis jeg skulle ønske å søke ny jobb, skal jeg lønnes som LIS-lege. Jeg kunne eventuelt bli konstituert overlege, men uten endelig spesialistgodkjenning kan man gå glipp av jobbmuligheter. Så for mitt vedkommende er jeg låst, sier Stinus Ancher Pedersen.

Ancher Pedersen er ferdig utdannet spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer, og mangler bare spesialistgodkjennelsen fra Helsedirektoratet.

Når Dagens Medisin snakker med han, jobber han i en overlegestilling ved Stavanger universitetssjukehus, under betingelse om at han oppnår spesialistgodkjennelse innenfor seks måneder. Spesialistgodkjennelsen lar imidlertid vente på seg.

– Håpløst
Da Ancher Pedersen søkte om spesialistgodkjenning i mars, fikk han opplyst at saksbehandlingen ville ta maksimum fire måneder. Seks dager før firemåneders-fristen, den fjerde juli, mottok han imidlertid en e-post fra Helsedirektoratet om at det har vært en feil i deres systemer og at saksbehandlingstiden opprinnelig var seks måneder. Direktoratet opplyste også om at de nå hadde begynt å behandle søknader som ble levert inn i desember.

– Det syns jeg er helt håpløst. Jeg spurte Helsedirektoratet om de kunne garantere at min saksbehandlingstid ikke ble forlenget utover de ekstra to månedene, men det kunne de ikke. Dette skaper en stor usikkerhet for meg personlig og jeg syns det er spesielt ille når mange norske sykehus har mangel på spesialister, understreker han.

Realitetsbehandling
Ancher Pedersen tok allerede i august 2016 kontakt med Helsedirektoratet, for å høre om det var mulig å sende inn søknaden før den siste standardattesten var klar, ettersom han kun manglet denne ene attesten for sideutdannelsen i kirurgi. Dette avviste Helsedirektoratet, med begrunnelse om at de først ville påbegynne en såkalt realitetsbehandling når alle dokumentene var klare.

• Legeforeningen mottar stadig flere henvendelser fra leger som venter på spesialistgodkjenningen: – Uakseptabelt, sier Jon Helle.
  

– Den gang fikk jeg også opplyst at behandlingstiden var fire måneder, så at de nå sier at det var på grunn av en feil i datasystemene at behandlingstiden ble opplyst til å være fire måneder og ikke seks, er jo det direkte usant. Dessuten viser det seg jo at direktoratet ikke begynner å se på søknadene før flere måneder etter at de er innsendt, så om jeg hadde sendt inn min søknad i august og bare ettersendt den siste attesten, så ville jeg jo vært godkjent spesialist for lengst. Men når Helsedirektoratet legger opp til at det foregår en realitetsbehandling, tror man jo på det, sier han. 

– Skaper mistillit
Hos Ancher Pedersen ble den utsatte fristen altså forklart med en feil i datasystemet. En kollega av Ancher Pedersen, som sendte inn sin spesialist-godkjenning i februar og også fikk oppgitt saksbehandlingstid på fire måneder, har imidlertid fått flere e-poster underveis om at det var blitt forsinkelser i saksbehandlingstiden. De to har dermed fått oppgitt ulike årsaker.

– Når jeg har tatt kontakt med Helsedirektoratet og spurt hvorfor, så har jeg ikke fått noen begrunnelse annet enn at de beklager at vi har fått opplyst ulike årsaker. Min kollega er også ansatt i en overlegestilling på betingelse av at han får godkjent sin spesialistutdannelse innen seks måneder. Så langt har Helsedirektoratet forlenget fristen hans to ganger, og hans behandlingsfrist er nå på syv måneder, sier Ancher Pedersen og legger til:

– Jeg stoler derfor ikke på at jeg nå kan regne med en saksbehandlingstid på seks måneder, jeg sendte jo inn min søknad en måned etter min kollega.  

Han mener det er uansvarlig av Helsedirektoratet, som tok over spesialistgodkjenningen fra Legeforeningen for noen år siden, å ikke overholde egne frister.

– Legespesialister har noen av de lengste utdanningene det er mulig å ta, og så stopper det opp i byråkratiet fordi direktoratet ikke setter av nok ressurser til godkjenning. Dette skaper en mistillit til myndighetene etter min mening. Jeg kan ikke se hvordan helsevesenet kan leve med dette, sier han.

Helsedirektoratet: – Vil jobbe for å redusere køen

Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Anne Farseth, opplyser om at saksbehandlingen for sykehusspesialister nå er seks måneder.

– Noen kan oppleve at den blir lenger, for eksempel dersom søknaden ved innsending ikke var komplett med alle nødvendige opplysninger, og dersom vi har behov for faglig råd i saken. Sakenes kompleksitet er også ulik, hvilket gjør at noen tar lenger tid å opplyse og behandle, sier hun.

Legeforeningen sier at de har tatt opp problemet med dere over lengre tid, men at det ikke har skjedd forbedringer på området, hvorfor ikke?

– Helsedirektoratet prioriterer, innenfor våre tilgjengelige ressurser, søknader om resertifisering og allmennmedisin. Dette gjøres i forståelse, og etter dialog, med Legeforeningen. Dersom foreningen ønsker at sykehusspesialiteter i stedet skal prioriteres, vil dette dessverre gå utover saksbehandlingstiden for blant annet resertifisering som på grunn av prioritering, i det siste har vært vesentlig kortere enn oppgitt på våre nettsider.

På spørsmål om hvorfor Helsedirektoratet oppgir forsinkelser som grunn for forlenget saksbehandlingstid til én lege, mens andre får oppgitt feil i datasystemet som grunn, forklarer Farseth at de har gitt enkelte feil informasjon om saksbehandlingstiden.

– De fikk melding om at saksbehandlingstiden var fire måneder når det i virkeligheten var fem. Senere har vi måttet øke saksbehandlingstiden til seks måneder, sier hun.

Farseth beklager den lange saksbehandlingstiden for sykehusspesialistene, og sier de jobber for å redusere denne gjennom høsten.

– Vi har stor forståelse for at dette skaper utfordringer for søkerne, og vil gjøre det vi kan for å redusere denne. Forøvrig kan vi opplyse at alle som går inn i ny spesialistutdanning til høsten, vil få mye enklere og raskere behandling av sin søknad, når den tid kommer, sier hun. 

Stinus Ancher Pedersens kollega har godkjent å bli omtalt i Dagens Medisin.