Høie må svare om spesialistutdanningen

«Hvordan mener Statsråden at man skal sørge for god pasientbehandling og unngå regionale forskjeller i kvaliteten på nyutdannede spesialister, når arbeidsgiver får bestemme hva som skal til for å bli spesialist?», skriver Ingvild Kjerkol (A) i Helse- og omsorgskomiteen i et spørsmål til helseminister Bent Høie.

Bakgrunnen er at Helsedirektoratet nylig vedtok læringsmålene i spesialistforskriften som den nye spesialistutdanningen hviler på.

Mens leger i spesialisering tidligere måtte gjennomføre et visst antall kurs og prosedyrer for å kvalifisere seg som spesialist, er ikke dette lenger et absolutt krav. Nå stilles det krav om at legen skal oppnå visse læringsmål – men forskriften sier ikke noe om hvordan man skal nå disse målene.

Anbefalinger, ikke krav
Dette er Legeforeningen sterkt kritisk til. Fagmiljøet frykter geografiske variasjoner i utdanningen og svekket kvalitet på nyutdannede spesialister. Deler av fagmiljøet har varslet at de ikke kan akseptere «statens godkjenningsstempel».

Nå kommer også opposisjonen på banen.

«Nå foreligger læringsmålene for alle spesialiteter i ny spesialitetsstruktur, og verkens dagens nasjonale kurs eller prosedyrelister har blitt forskriftsfestet. Helsedirektoratet anbefaler begge deler, men det vil ikke få noen konsekvens hvis arbeidsgiver på et eller annet tidspunkt, bestemmer seg for å godkjenne en kandidat som mangler noe på den anbefalte listen», skriver Kjerkol i sitt spørsmål til helseministeren.

Påpeker dobbeltrolle
Hun mener det er uheldig at arbeidsgiver sitter med en dobbeltrolle.

«Dette gjør at arbeidsgiver, som skal drifte et sykehus, også bestemmer hvilket nivå man skal legge på utdannelsen og hva som er tilstrekkelig for at man skal bli spesialist», skriver Kjerkol

Høie plikter å svare på spørsmålet innen seks virkedager. Det første kullet på LIS 2 og 3 starter neste år.