«Det kunne ha vært meg»

I august i år ble en ung, dansk sykehuslege dømt for grov tjenesteforsømmelse etter at en diabetespasient ble funnet i koma og senere døde på grunn av lavt blodsukker. Den unge legen blir dømt til å betale 5000 kroner i bot samt saksomkostningene.

En samlet, dansk legestand reagerer sterkt på dommen, og for å vise sin støtte til legen blir emneknaggen #detkuhaværetmig (det kunne ha vært meg) spredt med rekordfart i sosiale medier.

– I denne saken har én enkelt lege blitt holdt ansvarlig for en rekke systemfeil og organisasjonsfeil, når hun i virkeligheten har gjort det hun skulle, sier leder Camilla Rathcke i Yngre Læger i Danmark til Dagens Medisin.

Muntlig beskjed
Svendborg-saken strekker seg tilbake til august 2013, når en eldre pasient med magesmerter blir brakt inn på akutten på Svendborg Sygehus, som tilhører Odense universitetshospital. Pasienten har insulinkrevende type 2-diabetes.

Legen som tar imot pasienten, ber muntlig en sykepleier måle mannens blodsukker, men journalfører ikke dette. Denne beskjeden husker imidlertid ikke sykepleieren og han leste heller ikke journalen der det sto at pasienten hadde diabetes. Sykepleierne på sykehuset hadde fått beskjed om at de ikke skulle lese journaler, som et effektiviseringstiltak.

Fordi sykepleieren ikke har lest journalen, blir det ikke målt blodsukker på pasienten gjennom natten, og pasienten ble satt til å faste. Fasten, kombinert med at han som diabetiker fikk insulin, resulterte i at blodsukkeret falt og sykepleierne fant pasienten i koma neste morgen. En knapp måned senere døde han.

Som følge av dødsfallet blir politiet satt til å undersøke saken, og velger å sikte både forvakten (den unge legen) og bakvakten (en eldre og mer erfaren lege). Ved byretten i Svendborg blir begge frikjent, men ved ankesaken i Østre Landsret går bakvakten fri, mens forvakten blir kjent skyldig i «grovere eller gjentagende forsømmelse eller skjødesløshet i utøvelsen av sitt virke». Etter dommen sluttet legen i jobben som sykehuslege.

Til Høyesterett i mars
Camilla Rathcke forteller at de i Danmark opplever et stadig økende antall tilsynssaker mot enkeltleger.

– Selvfølgelig skal leger kunne holdes ansvarlig for feil de har gjort, men når det handler om en utilsiktet hendelse, skal hun ikke dømmes som en kriminell, sier hun. 

Den danske legeforeningen presset på for at saken skulle ankes til dansk høyesterett, og nylig avgjorde det danske Procesbevillingsnævnet at saken er av så stor prinsipiell betydning at den skal prøves for Høyesterett. Rettsaken starter 21. mars.

– Det er vi veldig fornøyde med. Forseelsen som er gjort, at legen ikke journalførte en instruks til sykepleier, står ikke i proporsjon med dommen som nå er gitt. Derfor håper vi selvfølgelig at dommen bli omgjort og at den dømte legen får oppreisning. Hvis dommen blir stående, er vi nødt til å endre loven, ellers vil det gå utover pasientene. Hvis man som lege får svært rigide rammer å forholde seg til, vil det uten tvil forsinke pasientbehandlingen, sier Camilla Rathcke.

– Kunne ha skjedd i Norge
– Dette kunne absolutt ha skjedd ved et norsk sykehus, sier leder Christer Mjåset i Yngre legers forening. Han er godt kjent med Svendborg-saken og påpeker at tidspresset som de danske legene står i, gjelder like mye for leger ved norske sykehus.

Mjåset trekker frem den nylige arbeidsrettssaken mellom Spekter og Legeforeningen og Reinertsen-saken, der avdelingsleder Even Reinertsen ved sykehuset Innlandet sluttet i jobben etter å ha blitt pålagt å kutte omfattende i driften, som eksempler der pasientsikkerheten blir utfordret som følge av økonomiske rammer.

– Det vi ser, er at helsepersonell stadig mister mer kontroll over det faglige. Helseministeren har sagt at leger og sykepleiere må være forberedt på å jobbe smartere i fremtiden. Dessverre må man som lege også regne med å bli straffet hvis man gjør feil i en svært presset arbeidshverdag, sier Mjåset.

– Trenger kulturendring
Mjåset påpeker, som den danske legeforeningen, at veien videre ikke må være å gå etter enkeltpersoner, men at ansvaret må plasseres hos arbeidsgiver og deres organisering av sykehusene.

– I dag må vi kjempe for at tariffavtalene blir etterkommet av arbeidsgiver. Vi vet for eksempel at veldig få leger i spesialisering får den hvilen de trenger i løpet av en 19-timers vakt, sier Mjåset.

Han mener at det trengs en kulturendring i norsk sykehusledelse.

– Systemet tilrettelegger ikke for at det bedrives god medisin, men presser snarere legene så mye at de ikke en gang får tid til å hvile. At en arbeidsgiver ikke tar ansvar for at leger får tilstrekkelig hvile under en vakt, er for meg helt uforståelig, sier Mjåset, som legger til:

– Dette dreier seg jo ikke bare om helsearbeidere, men også pasientsikkerhet, illustrert nettopp gjennom saken i Danmark.

Han håper den danske legeforeningen vinner frem i en høyesterettsdom.

– Svendborg-saken er et symptom på noe vi ser i alle europeiske land, at det faglige og det forsvarlige taper for stramme økonomiske rammer.