Streike-løsning trolig ikke klar før neste år
Det vil ta tid før vi vet utfallet av konflikten om sykehuslegenes arbeidstid.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Tirsdag denne uken ble en nær fem uker lang sykehusstreik avsluttet etter at staten grep inn og varslet tvungen lønnsnemnd. Men selv om legene er tilbake på jobb, vil det ta tid før løsningen på den betente konflikten om legenes arbeidstid er klar.
Først skal saken opp i Stortinget, som må vedta en lov før Rikslønnsnemnda formelt får oppdraget med å fastsette ny tariffavtale. I neste uke vil nemnda trolig varsle en dato for når saken skal opp.
– Saken behandles trolig i begynnelsen av desember, og vi forventer ikke en kjennelse fra Rikslønnsnemnda før etter jul, selv om vi håper at det går raskere, sier Rune Frøyland, leder i Akademikerne helse, som forhandler på vegne av blant annet Legeforeningen.
Les også: Helsetilsynet: – Fare for uforsvarlig tilbud i lang tid
Krever endring i tariffavtalen
Dermed skriver vi trolig 2017 før vi vet hva nemnda bestemmer seg for i striden som har handlet om legenes arbeidstidsordninger. Legene har krevd at dagens praksis med «rullerende arbeidsplan» skulle tariffestes. Spekter har derimot ønsket rom for å planlegge arbeidstid på forskjellige måter, slik de mener dagens avtale åpner for.
Les også: Bratten: - En uhyrlig påstand
Partene forbereder seg nå på skriftlige innlegg som skal leveres Rikslønnsnemnda før det avholdes en muntlig forhandling.
– Vi vil hevde at nemnda kan videreføre unntaket fra arbeidsmiljøloven for legene under forutsetning at det gis en del prinsipper for hvordan vaktene som følger av 60 timers ukene skal organiseres. Hvis de betingelsene ikke oppfylles mener vi at nemnda får en vurderingssak på om 60 timers uker kan videreføres eller ikke, sier Frøyland til Dagens Medisin.
Mener nemnda må drøfte arbeidsmiljølov-unntak
Dermed fastholder Akademikerne helse at de ønsker en endring av tariffavtalen.
– Praksis viser at det ofte er gjeldende tariffavtale som blir styrende for nemndas utfall. Har dere en dårlig sak?
– Det som vinner frem er ofte at nemnda forlenger gjeldende praksis, og da blir det et spørsmål for nemnda hva som er gjeldende praksis. Det er et skille mellom det som er skrevet ned og det som er praksis. Vi vil hevde at gjeldende praksis, slik det var forutsatt da avtalen ble laget for 20 år siden, skal nedfelles i nemndas kjennelse.
– Vi ser at det kan være et problem at det skriftlige avviker fra praksis. Men lønnsnemnda må også ta hensyn til at unntaket fra arbeidsmiljøloven til 60 timers uker forutsetter enighet med fagforeningen. Det står ikke at en nemnd eller domstol kan pålegge grupper i Norge å jobbe 60 timers uker, sier Frøyland.
Taper etterbetaling
Uansett hva utfallet blir, koster det uansett arbeidstakerne tapt lønn at streiken ender i tvungen lønnsnemnd.
Nemnda fastsetter vanligvis virkningstidspunktet for det generelle lønnstillegget i den nye avtalen til det tidspunktet arbeidet gjenopptas etter streiken. Det foretas vanligvis ikke omregning eller etterbetaling av overtid eller andre tillegg for arbeid utført i tiden før Rikslønnsnemndas kjennelse foreligger, ifølge en Fafo-rapport om bruk av tvungen lønnsnemnd i Norge.
Dette er streikelederne fullt klart over.
– Disse prinsippene er så viktig for oss at en utsatt etterbetaling må vi bare akseptere. Vi har vært nødt til å streike. Det er beklagelig at vi ikke fikk en avtale, det hadde vi beregnet at vi skulle få. Vi må innse at det er svært begrenset streikerett for leger i sykehus, til tross for at vi tok ut få leger for å unngå fare for liv og helse, sier Frøyland.