Slik skal de vinne streikekampen

Mandag møtes Spekter og Legeforeningen i Rikslønnsnemnda, fire måneder etter at historiens lengste sykehusstreik var over. Det er den regjeringsutnevnte Rikslønnsnemnda som har fått oppdraget med å avgjøre legenes arbeidstid etter at arbeidsministeren grep inn med tvungen lønnsnemnd i oktober i fjor.

Når den åpne hovedforhandlingen starter mandag 13. februar klokken 13, skal hver av partene legge frem sitt syn. Etter høringen trekker nemnda seg tilbake i et lukket møte for å diskutere saken, og vanligvis går det bare noen få dager før kjennelsen er klar.

Forhandlinger uten resultat
Dagens Medisin er kjent med at partene har gjort forsøk på å komme til enighet før høringen, men at dette ikke har ført frem.

– Partene er alltid i dialog, men vi legger til grunn at denne konflikten løses i nemnda, sier Hanne Gillebo-Blom, forhandlingssjef i Legeforeningen til Dagens Medisin.

Det er nemndas leder sammen med to nøytrale medlemmer og én representant fra hver av partene som har stemmerett når saken skal avgjøres.

Bratten og Grimsgaard i nemnda
Siden to av medlemmene i den opprinnelige nemnda ble vurdert som inhabile i sykehuskonflikten, kommer lagdommer Dag Nafstad (leder) og samfunnsøkonom Steinar Strøm inn som erstattere.

Spekter-direktør Anne-Kari Bratten og Olav Klausen, administrerende direktør i Helse Fonna, representerer Spekter. Fra Legeforeningen deltar sentralstyremedlem og OUS-tillitsvalgt Christian Grimsgaard og forhandlingsleder Hanne Gillebo-Blom.

Les også: Slik brevvekslet Christian Grimsgaard og Anne-Kari Bratten under streiken.

Levert skriftlige krav
På forhånd har Spekter og Legeforeningen levert hver sine skriftlige innlegg til Rikslønnsnemnda, hvor de argumenterer for sine syn.

– Nå går vi gjennom Spekter sitt skriv og spisser budskapet vårt i den muntlige presentasjonen, sier Gillebo-Blom.

Den fem uker lange streiken dreide seg som kjent om legenes arbeidstidsordning. Legeforeningen vil tariffeste dagens praksis med rullerende arbeidsplaner, noe Spekter har nektet. Arbeidsgiverforeningen ønsker i større grad å planlegge legens arbeidstid ut fra såkalt kalenderplanlegging, noe de mener dagens tariffavtale gir rom for.

I innleggene, som Dagens Medisin har fått tilgang til, argumenterer både Spekter og Legeforeningen for at deres syn representerer kontinuitet i dagens praksis. Bakgrunnen er at nemnda historisk sett ikke har hatt praksis for å gjøre endringer i tariffavtalen om prinsipielle spørsmål partene ikke er enige om.  

Dette er partenes hovedargumenter:

Legeforeningen:

* Legeforeningen står for tariffavtalens intensjon og måten den har vært forstått på i alle år. Spekter har radikalt endres praksis og ensidig utvidet sin styringsrett i spørsmålet om arbeidstid. Arbeidsgivers håndtering av denne saken føyer seg inn i et mønster, som over flere år har ført til en betydelig tillitsbrist i sykehusene.

* Dette er et fundamentalt angrep på den norske modellen: At arbeidstid ikke lenger skal fastsettes kollektivt, men at arbeidsgiver skal kunne inngå individuelle avtaler om dette med den enkelte ansatt. Vårt krav om kollektivt vern må derfor presiseres i avtalen.

* Leger har per i dag avtalt blant de videste unntak fra arbeidsmiljøloven som finnes i norsk arbeidsliv. Forutsetningen for de avtalte unntakene er uløselig knyttet til at tjenesteplanene settes opp og rullerer etter et fast mønster, som sikrer lik og jevn fordelt belastning i vaktlaget.

* Dersom vi ikke får gjennomslag for presiseringen i tariffavtalen, mener vi at vårt avtalte unntak fra arbeidsmiljøloven ikke lenger kan videreføres. Nemnda kan uansett ikke fastsette en ny tariffavtale med unntakene fra loven når vi ikke finner dette forsvarlig for våre medlemmer.

Spekter:

* Sykehusdrift og pasientbehandling er vesentlig endret siden praksis med rullerende arbeidsplaner ble innført. Som følge av utviklingen samt forventninger fra sykehuseier om å planlegge driften med lengre tidshorisont, har sykehusene behov for å se på andre måter å organisere legenes arbeidstid på.

*Legeforeningens krav innebærer en begrensning i arbeidsgivers styringsrett når det gjelder arbeidstidsplanlegging. Det såkalte sørge-for-ansvaret ved norske sykehus blir utfordret. Driften av legetjenesten kan ikke basere seg på legenes frivillighet.

* Av om lag 1200 arbeidsplaner for leger i sykehusene er det mange unntak fra Legeforeningens påberopte prinsipp om rullerende planer som gjeldende praksis. Unntakene er i stor grad initiert av legene selv. Det faste mønsteret som Legeforeningen tar til ordet for eksisterer med andre ord ikke i praksis.

* Rikslønnsnemnda kan fastsette en tariffavtale som fraviker lovens arbeidstidsbestemmelser. Spekter mener det er umulig for Rikslønnsnemnda å fastsette en tariffavtale uten videreføring av unntakene fra arbeidsmiljøloven. Faller forpliktelsene bort kan heller ikke særrettighetene om kompensasjon videreføres. 

Les mer om streiken og følg vår dekning av konflikten her