Disse avgjør sykehusstriden

Etter at myndighetene grep inn og stanset sykehusstreiken, må det vedtas en egen lov som forbyr arbeidskampen. Først når Stortinget har vedtatt denne loven, blir konflikten henvist til Rikslønnsnemnda for å finne en endelig løsning. Nemnda er utnevnt av regjeringen og skal være et upartisk, objektivt og uavhengig organ.

Sykehusstreiken ble avblåst av arbeidsministeren 11. oktober og lovproposisjonen ble nylig overlevert Stortinget, men er fortsatt ikke behandlet. Dermed er det foreløpig uvisst når den betente konflikten om legenes arbeidsturnus skal behandles.

Neppe før i januar
Tidligere denne måneden behandlet Rikslønnsnemnda konflikten mellom NHO Luftfart og Norsk Cockpitforbund, nær fem måneder etter at flyverstreiken ble avblåst. Ifølge lederen av Rikslønnsnemnda, Liv Synnøve Taraldsrud, tok det så lang tid fordi det var vanskelig å finne et tidspunkt som passet alle de involverte. Hun håper det ikke vil ta like lang tid før legestreiken kommer opp.

– Rikslønnsnemnda kan først tre sammen når lovforslaget er vedtatt i Stortinget. Når det er gjort, settes saken i gang ved at partene inviteres til å komme med skriftlige innlegg til nemnda, normalt med én måneds frist. Kort tid etter det settes dato for den muntlige høringen, sier Taraldsrud, som dermed anslår at saken kommer opp i januar.

Fem faste i nemnda
Sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud ble i mars utpekt som ny leder av Rikslønnsnemnda for en treårsperiode. Taraldsrud er utdannet jurist og leder tingrettene i Kongsberg og Eiker. Konflikten mellom Spekter og Akademikerne blir hennes andre sak i nemnda.

Med seg har hun de to nøytrale medlemmene Anne-Britt Evensen Norum og Erling Barth, som begge bor i Oslo og er utdannet økonomer. Norum er avdelingsdirektør i Innovasjon Norge, mens Barth er seniorforsker ved Institutt for samfunnsforskning og professor II ved Økonomisk Institutt, Universitetet i Oslo.

I tillegg deltar alltid to representanter fra henholdsvis LO og NHO når sakene behandles i arbeidsrettens lokaler i Oslo sentrum. Videre får partene, i dette tilfellet Spekter og Akademikerne helse, utpeke to medlemmer hver. Det er nemndas leder, de to nøytrale medlemmene og én representant fra hver av partene, som har stemmerett.

– Krevende sak
Eli Mette Jarbo, fagdirektør i Arbeids- og sosialdepartementet, forteller at det er tradisjon for at regjeringen utnevner en jurist som leder av nemnda, mens de nøytrale medlemmene er økonomer.

– Kandidatene skal ha bred erfaring og god kjennskap til arbeidslivet, sier Jarbo om utvelgelsen.

Vanligvis bruker nemnda en halv dag på selve høringen, og deretter går det bare noen dager før kjennelsen er klar. I løpet av denne perioden møtes nemnda ofte to ganger, litt avhengig av hvor kompleks saker er.

Liv Synnøve Taraldsrud er forsiktig med å uttale seg om arbeidskonflikten mellom sykehuslegene og sykehusdirektørene før hun har fått saken på bordet, men sier følgende;

– Jeg har oppfattet at det er en krevende sak. Når det ikke er snakk om små lønnsjusteringer, men et krav innenfor et avtaleverk, skaper det større utfordringer, sier Taraldsrud.

Ser bort fra avisoppslag
Flertallet av sakene som kommer til Rikslønnsnemnda, dreier seg om lønnskamp. Praksis viser at nemnda ikke har tradisjon for å foreta endringer i tariffavtalen, som prinsipielle spørsmål som partene ikke er enige om, selv om de i prinsippet har vide fullmakter til å gjøre hva de vil.

– Denne konflikten dreier seg om legenes arbeidstid, ikke først og fremst lønn. I hvilken grad vil nemnda gå inn i dette?

– Jeg vil ikke foregripe noe, og det er umulig for meg å kommentere før jeg har sett saksdokumentene. Vi vil stenge ute det vi hører om saken gjennom mediene, og behandle det vi har på bordet, understreker Taraldsrud.

En avgjørelse i Rikslønnsnemnda har samme virkning som en tariffavtale, og dermed er siste ord i saken sagt: Det er ingen ankemuligheter.