Kvinner overtar mannsdominerte legespesialiteter

Ifølge tall Dagens Medisin har innhentet fra Legeforeningen, er kvinnene i klar fremmarsj i de aller fleste spesialiteter:

• Blant ferdigutdannede spesialister er kvinneandelen 50 prosent eller høyere i kun 12 av 45 spesialiteter (grønn søyle).
• For leger i spesialisering (LIS), endrer bildet seg radikalt: Der er kvinnene i flertall i 30 av 45 spesialiteter (fiolett søyle).

Klikk på grafen for større bilde

Kvinneandelen i legeyrket har over lengre tid vært økende, og ved siste opptak var 71 prosent av de nye medisinstudentene i Norge kvinner. Tallene Dagens Medisin nå kan presentere, tyder på at kvinner velger seg til de gamle mannsbastionene: Selv innen «gubbefaget» nevrokirurgi, er det i dag nesten like mange kvinner som menn i spesialisering.

– Trives bedre
Christer Mjåset, leder i Yngre legers forening (Ylf), mener en økt kvinneandel i de mest mannsdominerte fagene vil komme både pasientene og de sykehusansatte til gode.

– Jeg tror legeyrket har veldig godt av å få inn flere kvinner, og at alle generelt er tjent med en jevn kjønnsbalanse. Det støttes også av forskning, som viser at arbeidstakere trives best på arbeidsplasser med jevn fordeling mellom kjønnene, sier Mjåset til Dagens Medisin:

– Samtidig ser vi at fagene med høyest vaktbelastning fortsatt har lavest kvinneandel. Dette gjelder særlig flere av kirurgifagene, som tradisjonelt har vært mannsbastioner. Men det er gledelig å se at mitt eget fag, nevrokirurgi, nærmer seg 50 prosent. Det er positivt for et fagområde som har vært veldig mannsdominert.

Problemer for gravide
Mjåset peker på at kravene til arbeidsmiljø generelt i samfunnet har økt, og mener det dermed er blitt mer forutsigbart å jobbe i yrker med høy vaktbelastning.

– Dette har gjort det enklere både for kvinner og for menn som har en annen rolle i familien enn det som var vanlig før. Jeg var den første som tok pappaperm ved nevrokirurgisk avdeling på Ullevål. Åtte år senere er det blitt noe alle gjør, sier han.

Han er imidlertid bekymret for at økt kvinneandel i flere av de tradisjonelt mannsdominerte fagene, vil øke utfordringen Legeforeningen nå opplever med diskriminering av gravide.

– Kvinner nektes ammefri av arbeidsgiver, og gravide blir forbigått ved ansettelser. Dette kommer til å bli en økende utfordring som arbeidsgiverne må ta alvorlig, sier han.

Åtte av ti kvinner
Samtidig som mange av de tradisjonelt mest mannsdominerte fagene nå nærmer seg jevn kjønnsfordeling blant LIS, viser statistikken at spesialitetene som i dag er mest kvinnedominerte, vil få enda høyere kvinneandel. Innen barne- og ungdomspsykiatri og fødselshjelp og kvinnesykdommer er kvinneandelen over 80 prosent blant leger i spesialisering.

– Ser vi til forskningen, kommer kvinnedominerte yrker dårlig ut når det gjelder både trivsel og medbestemmelse på arbeidsplassen, i tillegg til at skjev kjønnsfordeling generelt sett er negativt. En naturlig følge av så høy kvinneandel som 80 prosent, vil derfor være å diskutere tiltak for å rekruttere flere menn. Det er nå omtrent 70 prosent kvinner som studerer medisin, og det å gjøre studiet mer attraktivt for mannlige studenter gjennom for eksempel informasjonskampanjer, er et alternativ. Kjønnskvotering i en eller annen form vil også være noe man må stilling til dersom kvinneandelen blir overveldende stor, men det spørsmålet har foreløpig ikke vært behandlet, verken i Yngre legers forening eller i Legeforeningen, sier Mjåset. 

– Når kan vi vente at disse organisasjonene tar stilling til spørsmålet om kvotering? 

– I løpet av det siste året har dette allerede seilt opp som et tema som blir debattert. Legeforeningens landsstyre skal diskutere grunnutdanningen til våren, og det vil overraske meg om diskusjonen ikke fortsetter der.

LES OGSÅ: Helsedirektoratet vil undersøke følgene av økt kvinneandel