Hver lege kan tape 16.000 kroner

Neste uke kommer avgjørelsen fra Rikslønnsnemnda, som har fått oppdraget med å fastsette ny tariffavtale mellom Legeforeningen og Spekter etter den historisk lange sykehusstreiken i fjor høst. Det var kravet om rullerende arbeidsplaner som utløste streiken, men nemnda må også ta stilling til lønnsoppgjøret.

Partene er enige om en økonomisk ramme på 2,4 prosent. Det partene ikke er enige om, er når lønnstillegget skal tre i kraft. Spekter har lagt ned påstand om at det avtalte lønnstillegget først utbetales fra den dagen legene gjenopptok arbeidet etter streiken, altså 11. oktober for noen og 12. for resten. Dette er i tråd med det som er vanlig praksis i streikesituasjoner.

Legeforeningen mener derimot at en rekke argumenter taler for at lønnstillegget bør utbetales fra ordinært tidspunkt i denne saken, altså 1. januar.

– Denne konflikten handler ikke om lønn. Arbeidsgiversiden har ensidig endret praksis for legers arbeidstidsplanlegging, noe som har nødvendiggjort den lengste sykehusstreiken i historien, sa Legeforeningens advokat, Bjørn Ove Ekern Kvavik, da han la frem saken for Rikslønnsnemnda.

– Skittent spill
Dersom nemnda faller ned på Spekters påstand, innebærer det at legene mister over 9,5 måned av tillegget til fjorårets basislønn. Legespesialister og overleger sitter da igjen med bare 4375 kroner av tillegget på 21.000 kroner. For leger i spesialisering er tapet på 11.000-13.000 kroner, mens medisinstudenter og turnusleger taper om lag 7500 kroner.

På et pauserom på Ullevål sykehus møter vi en rekke leger som kan komme til å kjenne konsekvensene av streiken på egen lommebok.

– Det viktigste for oss er saken. De fleste har ventet på denne streiken i flere år og synes det er verdt å ta kampen, sier Anniken Riise Elnes, LIS-lege og foretakstillitsvalgt for Yngre legers forening (Ylf).

– Gjør et økonomisk tap at dere angrer på streiken?

– Nei, på ingen måte. Det er ingen som jobber på sykehus på grunn av lønnen, og det er urettferdig at Spekter sier vi er grådige. Denne konflikten handler ikke om lønn, sier LIS-lege Hallstein Torbjørnson, som likevel synes det er «skittent spill» av Spekter å utsette utbetalingen av lønnsoppgjøret.

Legepar kan tape 30.000
– Det som er trist at det ikke virker som om Spekter bryr seg om at det er tillitskrise på sykehusene. De fortsetter å nøre opp under konflikten. Mange ble provosert over måten de la frem saken i Rikslønnsnemnda, blant annet at de vil frata oss «goder» med utdanningspermisjon, sier Guro Haugen Fossum, tillitsvalgt og LIS-lege Øre-nese-hals avdelingen på Rikshospitalet.

Les også: – Legeforeningen driver propaganda

For hun og ektemannen Torgeir Hellstrøm, som er overlege ved Ullevål, blir lønnstapet dobbelt så stort. 

– Det har vi ikke reflektert over, og det er helt underordnet det vi begge kjempet for under streiken. Det viser hvor lite leger bryr seg om lønn, poengterer Fossum, som for tiden er i permisjon med Lyder (3 måneder).

– Hvordan påvirker denne konflikten sykehushverdagen?

– Den påvirker oss mye. Det har vært en beintøff vinter på medisinsk klinikk med overbelegg og en tøff influensasesong. Vi bretter opp armene og står på, men det er bare på grunn av pasientene, sier Torbjørnson.

Vurderer å slutte
– Vi opplever en arbeidsgiver som ikke lenger er opptatt av å ivareta sine ansatte. Det at de nå ønsker å unnlate å gi oss lønnsoppgjøret for 2016 kommer på toppen av alt annet og er på ingen måte en invitasjon til videre samarbeid. Det er mye tid som går med til konflikt som heller burde vært brukt på pasientrettet arbeid, sier Elnes.

– Mange har fått nok og snakker om å slutte. Jeg har selv jobbet på sykehus i ti år, men ser meg nå etter arbeid utenfor sykehus, sier Ruth Foseide Thorkildsen, LIS-lege og teamleder i akuttmottaket.

Utover det personlige lønnstapet kommer kostnader for fagforeningen. Totalt kostet streiken Akademikerne helse 30 millioner kroner, får Dagens Medisin opplyst. Det inkluderer blant annet utbetaling av full lønn til de streikende, forberedelser og reiser til streikemøter, opptrykk av materiell og leie av lokaler. Legeforeningen vil ikke opplyse hvor stor andel av beløpet som tilfaller dem, og heller ikke hva en forsinket lønnsutbetaling samlet sett vil koste medlemmene. 

– Frustrasjonen øker
Dersom Legeforeningen ikke vinner frem i Rikslønnsnemnda, har de varslet at de vil ta saken til arbeidsretten. Det kommer også til å koste, men det bekymrer ikke legepresident Marit Hermansen.

– Vi har helt klart støtte i medlemsmassen. Denne saken er så viktig for våre medlemmer, sier hun.

Heller ikke arbeidslivsforsker Åsmund Arup Seip i Fafo, tror at et personlig økonomisk tap svekker solidariteten i legegruppen. 

– Jeg tror det er stor lojalitet innad i Legeforeningen og at mange leger mener dette er en viktig sak.

Jan Frich, leder av avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, tror lønnstapet bare vil øke legenes kampvilje.

– Det vil bare nøre opp under frustrasjon og motstand. Det er tross alt snakk om beskjedne beløp, og verdien av å planlegge lengre med rullende arbeidsplan vil mange sette høyere, sier Frich, som selv er medlem av Legeforeningen.