Folk i farten: Broadway-legen

– Jeg har alltid drevet med musikk, kultur og slike ting, og etter medisinstudiet tok jeg musikkutdanningn min – samtidig som jeg jobbet.

Helsestasjon i Kambodsja
Dette forteller Linda Luu til Dagens Medisin, midt mellom øvinger til den nye musikalen som settes opp i regi av KulturKlovnene.

– Jeg jobber primært som fastlege på Nordstrand i Oslo, og så har jeg utdanning i musikkvitenskap, der jeg har sang som hovedinstrument og piano som biinstrument. Jeg har altså både musikk- og legeutdanning. Jeg har alltid drevet med musikk, kultur og slike ting, og etter medisinstudiet tok jeg musikkutdanningen – samtidig som jeg jobbet.

– Jeg har satt opp flere musikaler. Den første jeg satte opp, var ved den Norske Opera i 2012, der jeg var regissør. Så satte jeg opp et egetskrevet stykke i 2015, og etter turnustjenesten bestemte jeg meg for å dra til Kambodsja for å bygge opp en helsestasjon der nede.

Musikalen Spring Awakening ble satt opp på Broadway for første gang i 2006. Den tar for seg temaer som ungdomskjærlighet og hvordan man ikke skulle stille spørsmål ved ting før i tiden.

– Vi ønsker at det som skjer på scenen, skal gjenspeile befolkningen. Vi skal skape et mangfold, og vi ønsker å gå bort ifra stereotypene man ofte ser på tv. Det blir en liten dannelsesreise for alle som er involvert i dette. Dette blir et skikkelig show, og det er gøy å være regissør på dette.

– Vi har ikke fått øvd på samme måte i år på grunn av covid-19, men nå har jeg tatt ut ferien min sånn at vi får satt det opp. Dette med kulturarbeid er noe jeg har gjort i over 20 år, og det er bare gøy. Jeg mener det er viktig å ha flere knagger å henge legeyrket på. Vi må forstå pasienten vi jobber med, og da tror jeg det er gunstig at vi har flere ben å stå på. Kultur og legeyrket kan fint kombineres.

– Noe vi må ta på alvor
Nå venter snart en liten musikal-pause for fastlegen, som ser frem til å returnere til fastlegekontoret.

– Jeg ønsker å bryte ned fordommene vi har i samfunnet, og det gjelder også med pasientene. Det er viktig ikke å ha forutinntatte tanker om hvordan de har det. Selv om vi leger ikke vet alt, er det viktig at pasientene føler at de blir tatt på alvor. De må bli hørt, og de skal vite at vi bryr oss.

– Noen har ikke andre enn fastlegen å prate med, og dette må ta alvorlig. Det er viktig at pasienten må ha tillit til fastlegen sin, og fastlegen må tro på pasienten. Man kan ikke løse alt, men dette tror jeg er nøkkelen til mye.