Ap vil ikke forskuttere lovendring

– Vi må ha med oss at regjeringen opererer ut ifra et enstemmig vedtak i Stortinget, sier Cecilie Myrseth, medlem av helse- og omsorgskomiteen (Ap) til Dagens Medisin.

Hun har lest kommentarene til de tre helsepolitikerne i Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, som fremmer et forslag om å endre folketrygdloven, slik at det ikke lenger skal kunne skrives ut overtredelsesgebyr for feil forskriving.

Det har stormet rundt ordningen etter at forskriften trådte i kraft 1. januar.

Legeforeningen var så misfornøyd med ordningen at den anbefalte alle sine medlemmer om å slutte å skrive ut blåresepter – noe som førte til at helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) frøs hele ordningen. Og varslet en høring for å endre forskriften.

– Jeg merker meg også kritikken fra Marian Hussein (SV) om at statsråden burde ha gjort mer. Men hun kunne ikke ha gjort mer, presiserer Myrseth overfor Dagens Medisin.  

Tiltakene
– Statsråden har stoppet ordningen og satt forskriften på pause. Nå skal den sendes på høring. De har sagt at de vil gjøre endringen i forskriften i samråd med Legeforeningen. Dette førte til at de da avblåste sin aksjon. Dette er rammene statsråden er gitt av Stortinget.

– I hvilken grad er dette et forhastet forslag fra Rødt, SV og Frp?

– Kritikken er litt forunderlig. Hva er det man ønsker å gjøre da? Når man kommer med sterk kritikk, må man si mer enn å bare komme med kritiske ord. Når Marian Hussein sier til Dagens Medisin at hun mener statsråden har gjort for lite – hva mener man hun burde ha gjort? Man kan ikke bare endre lover. Man får arbeidsrom fra Stortinget. Statsråden har vist en fremoverlent holdning og tatt de grepene som trengs, og som var mulige.

«En ærlig sak»
Myrseth sier det er «en ærlig sak» om partiene som står bak forslaget, har endret mening etter at Stortinget vedtok å gi adgang til å bøtelegge for feil forskriving i 2019. Hun forklarer at Arbeiderpartiets stortingsfraksjon vil ta stiling til saken når arbeidet til regjeringen er ferdig.

– Så får vi komme tilbake til om det er behov for å se på loven på nytt. Nå skal vi ha en viktig dialog mens forskriften er på pause. Deretter må vi ta dette steg for steg. Dersom man skal ta opp en lovendring i Stortinget, krever det arbeid. Vi må se hva som er mulig å få til innenfor de rammene som finnes, og så se om det er behov for å ta loven inn på Stortinget. Dersom man skal gjøre om på en lov, krever det en større utredning. Men en lovendring er åpenbart en mulighet.
Myrseth fremholder at «det er en grunn til at loven kom på plass».

– Det var som resultat av en rapport av Riksrevisjonen, sier hun og viser til at alle partiene på Stortinget da var enige om at det var riktig å lovfeste gebyrene.

Arvet forskrift
– Hva tenker du om påstanden om at «dette er arven fra Høyre»?

– Forskriften er Høyre sitt arbeid. Sånn sett har Arbeiderpartiet og Senterpartiet arvet denne. Men selve loven sto SV, Rødt og Frp bak i Stortinget, sammen med de andre partiene.

Myrseth viser til at hun mener det er mye politisk arbeid som «må ryddes opp i for legene».

– Vi må jobbe med å løse fastlegekrisen. Dette blir en av de viktigste prioriteringene våre i årene som kommer.

Vil vurdere lov etter høring
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) har følgende kommentar til lovforslaget fra de tre partiene:

– Innføring av overtredelsesgebyr ble vedtatt av den forrige regjeringen, etter at Riksrevisjonen i 2015 påpekte at det var behov for flere sanksjonsmuligheter mot leger som overtrer blåreseptordningen. Forslag om overtredelsesgebyr som sanksjonsform og supplement til de eksisterende reaksjonsmidlene ved legers brudd på regelverket ble enstemmig vedtatt i Stortinget, sier Kjerkol til Dagens Medisin.

Hun viser til at regjeringen lojalt skal følge opp de lover som er vedtatt av Stortinget.

– Jeg er imidlertid opptatt av at denne ordningen ikke skal gi fastlegene ekstrabelastning, eller skape utrygghet for pasientene. Jeg har derfor satt i gang en prosess for å endre forskriften og retningslinjene slik at vi kan skape en trygghet for at ingen leger vil bli ilagt gebyr under normale omstendigheter.

– Forslag til endringsforskrift og revidert retningslinje vil bli sendt på offentlig høring, og dersom det i høringsprosessen dukker opp momenter av betydning for lovhjemmelen, skal vi også se nærmere på det.