Over 65 prosent opplever forsinkelse

Undersøkelsen gjennomført for å kartlegge omfanget av og årsakene til utsatt spesialistutdanning på grunn av pandemien. Arbeidsgruppen som utformet spørsmål til undersøkelsen, analyse av data og utforming av rapport bestod av Ingeborg Henriksen og Jasna Ribic, styremedlemmer Ylf, og leder Kristin Kornelia Utne.

Betydelig etterslep

– Med mindre det gjøres grep for å redusere etterslepet i spesialistutdanningen, vil flere foretak mangle spesialister både på kort og lang sikt, sier Kristin Kornelia Utne til Aftenposten som omtalte rapporten først.

Av 7886 medlemmer svarte 2782 på undersøkelsen. Av disse oppga 143 å ikke være i utdanningsløp, og fem oppga ingen data. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 15. februar til 8. mars 2021.

65,3 prosent av respondentene opplever forsinkelser i sin hovedspesialitet. 57,3- og 46 prosent oppgir å ha forsinkelser i i gren- og annen spesialisering.

– Sykehus kan mangle spesialister innen en rekke fagfelt, og det mangler leger til overlegestillinger, særlig på små sykehus. Dette betyr igjen større bruk av vikarer og økt import av spesialister fra utlandet, uttaler Utne til Aftenposten.

Foto: Skjermbilder fra rapport.

Av respondentene oppga 71,9 prosent å ha fått utsatt kurs, 16,5 prosent anga manglende prosedyrer, 9,6 prosent anga omdisponering til andre avdelinger og 6,9 prosent anga manglende rotasjon. Undersøkelsen viser at median utsettelsestid i hovedspesialiteten for respondenter som oppga utsatt utdanning var fem måneder, som tilsvarer 702,9 årsverk i respondentgruppen.

Foto: Skjermbilde fra rapport.

I undersøkelsesrapporten står det at:

«Gitt at respondentgruppen er representativ for populasjonen av leger i spesialisering gir dette 2000,3 årsverk forsinkelse i legers hovedspesialisering nasjonalt.»

– Må tas politisk ansvar

I rapporten står det at for leger som er tidlig i spesialiseringsløpet er det mulig å ta grep for å redusere etterslepet.

I undersøkelsen kommer det frem at over halvparten av respondentene er over halvveis i spesialistutdanningen, mange følger spesialistregler for gammel ordning. Disse, som ventes å gå inn som spesialister ved sykehusene om kort tid, vil som følge av pandemien kunne gjøre det senere enn planlagt.

– Vi krever et økt fokus på utdanning fremover, uttalte Utne til P4.

– Helseforetakene må få rammer som gjør at de kan ta igjen både de pasienter som ikke har fått behandling, og ta igjen det etterslepet som ligger på utdanning. Politisk må man ta ansvar for den situasjonen som har oppstått, selv om det ikke er noen sin feil, uttaler Utne til P4.

I rapporten pekes det på at det er behov for økt oppmerksomhet på leger i siste del av spesialistutdanningen, slik at disse ikke får utsatt denne unødig lenge. Tiltak som pekes på er tilstrekkelig kapasitet til gjennomføring av kurs, både ved å arrangere- og legge til rette for deltagelse, og at leger må få avsatt nødvendig tid til utestående prosedyrer.

Estimat av tapt lønnsmasse

Om estimat av tapt lønnsmasse står det i rapporten:

«Gjennomsnittlig grunnlønn for en lege i øverste kategori av leger i spesialisering sin kompetansestige (tidligere LIS C) er, etter forhandlingene i 2020, 706 764 kroner i Spekter-Helse. Gjennomsnittlig grunnlønn i kategorien “legespesialist” er 760 160 kroner, for overleger 834 571 kroner.

For den enkelte lege vil et forsinket opprykk til ny lønnskategori utgjøre 22 248 kroner og 53 504 kroner i redusert grunnlønn for overgang til kategori «legespesialist» og «overlege».

Differansen mellom gjennomsnittlig LIS C-lønn og gjennomsnittlig legespesialist- og overlegelønn per år utgjør i 2020 henholdsvis 53 396 kroner og 127 807 kroner.

For respondentgruppen utgjør dette 37 532 048 kroner (53 396 *702,9 årsverk) i sparte lønnsmidler for helseforetakene grunnet forsinket opprykk til kategorien legespesialist. Om gruppen hadde fått stilling som overlege er innsparingen på 89 835 540 kroner (127 807*702,9).

Om vi antar at gruppen er representativ for alle leger i spesialisering og appliserer tallene nasjonalt utgjør innsparingen i lønnsmidler 106 808 019 kroner (53 396*2000,3 årsverk) ved opprykk til legespesialist, eller 255 652 342 kroner (127 807*2000,3 årsverk) ved opprykk til overlege.»