14 ansatte har sluttet ved intensivavdelingen på Ullevål

ULLEVÅL (DAGENS MEDISIN): – I det siste fokuserer myndighetene på at man ikke lenger blir så syke av covid, om man er vaksinert. Men konsekvensene for driften ved smitte er fortsatt at ansatte ofte må i karantene, og da må de som er igjen jobbe desto mer, sier avdelingsleder Dag Jacobsen til Dagens Medisin.

Sjefen på Medisinsk intensivavdeling ved Ullevål forteller at flere har sluttet den siste tiden. Sykehuset står nå i en ny runde med høy belastning på alle de ansatte. Intensivavdelingen på Ullevål er blant landets største, forklarer Jacobsen og viser til at de normalt drifter 10 senger.

14 har sagt opp
Dette koster. Det siste året har 14 sykepleiere sagt opp ved avdelingen. Under pandemien har de i tillegg hatt ansvar for flere isolasjonskrevende pasienter med covid-19, utenfor egen avdeling.

Jacobsen viser til at tilsvarende belastning forekommer på intensivavdelinger i hele landet.

– Flere av de mest erfarne slutter. Stillingene blir besatt av relativt ferske, som trenger å læres opp i blant annet respiratorbehandling. Myndighetenes tiltak med å øke antall intensivsykepleiere som utdannes, vil først slå positivt ut på våre avdelinger om 1-2 år. Vi må gjøre noe nå, konstaterer Jacobsen.

Kjent virkelighet
Virkelighetsbeskrivelsen er kjent for mange ansatte i sykehusene. Nylig etterlyste Anders Mohn Frafjord, administrerende direktør ved Diakonhjemmet Sykehus i en oppsiktsvekkende kronikk i VG at man trenger «de ansattes sykehus».

På noen sengeposter skriver han om at det har vært over 50 prosents utskiftning. Og en annen sengepost sluttet én av tre sykepleiere. Han etterlyser signaler fra myndigheten som gjør at de ansatte holder ut.

– Mer arbeid på resten
– Det blir mer arbeid på dem som blir igjen, sier Elin Andresen, seksjonsleder ved Medisinsk intensivavdeling, OUS.

Hun leder 90 sykepleiere. Alle sykepleiere og intensivsykepleiere følger et opplegg med modulbaserte kompetanseplan som brukes fra nyansatt til erfaren sykepleier.

– Medisinsk intensivavdeling har tre fagsykepleiere tilknyttet seksjonen hvor de nyansatte følges individuelt opp med veiledning og oppfølging i ett år, samt jevnlige faste fagdager og opplæringsdager i medisinsk-teknisk utstyr. Dette gjør at intensivavdelingen har muligheten til å rekruttere flere sykepleiere fra sengepost blant de som ønsker å ta videreutdanning på sikt, forklarer Andresen.

Hun forklarer at avdelingen har to enheter som trenger intensivkompetanse. En med, og en uten respiratorpasienter.

– De som rekrutteres fra sengepost begynner på den enheten uten respiratorpasienter og læres opp. Vi har kompetanseutvikling internt, hvor man lærer mens man jobber, og såkalt «hands on» trening er det viktigste. I tillegg skal vi nå begynne med regelmessige fagkvelder slik at opplegget likner på det som brukes i intensivutdanningen – god praksis supplert med teori, sier Andresen. 

– Akkurat nå skal vi ha en del om lungeprotektiv behandling hos covid-pasienter. Det er viktig i disse dager. Temaene fremover bestemmes av våre nyansatte.

Lungekomplikasjoner og respiratorbehandling
Første fagkveld ble avholdt onsdag 17. november, med følgende tema:

«Intensivbehandling ved Covid- 19 – erfaringer fra egen avdeling» og «Lungeprotektiv respiratorbehandling», med avdelingens egne intensivleger som forelesere.
Flere av legene i spesialisering (LIS) har også meldt seg på, opplyser Jacobsen. 

– Dette bidrar til god samhandling mellom yrkesgruppene – noe som ytterligere bedrer arbeidsmiljøet og pasientsikkerheten.

Sykepleier Eira Leonora Skoglund er en av de nyansatte sykepleierne som skulle delta på kurset.

– Jeg regner med at jeg vil lære veldig mye. Jeg er ganske fersk her på avdelingen og mangler kompetanse på denne typen pasienter. Det blir da viktig å ta med seg mest mulig av det som blir forelest, for å kunne flette denne kunnskapen inn i praksisen.

– Det er veldig mye nytt. Etter hvert kommer man jo borti pasienter med problemstillingene som diskuteres teoretisk, og da er det interessant å lære teorien bak praksisen vår. Det er helt klart utfordrende å gå fra sengepost til å jobbe på en intensivavdeling, men det er også veldig spennende. Jeg føler at man får en veldig fin mulighet og blir ivaretatt og støttet, for at man skal få det til.

Skoglund utelukker ikke at det blir en master på sikt.

– Kan ikke erstatte spesialsykepleiere
Andresen og Jacobsen peker på at dette kompetansehevende tiltaket ikke vil kunne erstatte en intensivsykepleier, men sier at det er et viktig «ad hoc»-tiltak for å bidra til løsning av et nasjonalt problem med mangel på intensivsykepleiere og sikre intensivkapasiteten på sykehuset. I tillegg håper de at tiltaket kan bidra til rekrutteringen ved at flere begynner på en masterutdanning som intensivsykepleier.

– Flere kommer til å slutte dersom det ikke gjøres noe, sier Jacobsen.

– Det er ikke sånn at man kan gå inn på de mest kompliserte respiratorpasientene med en gang, men etter et års tid med trening og kursing vil dette gjøre at nyansatte kan få mer ansvar. Dette er kompliserte pasienter, minner Andresen om.

– Ofte de dårligste i Helse sørøst.

Både Jacobsen og Andresen mener at økt intensivutdanning er en viktig politisk prioritering.

– Dette er ikke i stedet for en intensivutdanning. Dette er kompetanseheving internt i avdelingen, slik at vi får rekruttert flere, hvor vi alle deltar i dugnaden, sier Andresen.

– Ansvaret ligger nå hos helsemyndighetene. Vi som har opplevd pandemien på nært hold mener at her er det ikke gjort nok. Vi håper at den nye regjeringen gjør det de lover, men vi er vant til løftebrudd hos politikere. Kanskje dette initiativet viser at «vi på gølvet» gjør det vi kan – og det gjøres flere steder enn hos oss. Nå kan de gjøre tilsvarende på toppen, sier Jacobsen.