Dette mener politikerne om antallet menn på medisinstudiet

Saken ble oppdatert torsdag 28. juli 09.15 med kommentarer fra Senterparti-politiker Lisa Marie Ness Klungland.

Tirsdag kom inntakstallene til høyere studier fra Samordna Opptak. Tallene viser i år at kvinner er i flertall blant dem som får tilbud innen nesten alle utdanningsområder. 71,7 prosent av de som i år fikk plass på medisinstudiet er kvinner.

De nyeste inntakstallene har gjort at spørsmålet om kjønnskvotering til medisinstudiet har kommet til overflaten igjen. Senest i 2018 stemte et flertall i landsstyret til Legeforeningen for at det burde innføres kjønnskvotering på studiet.

Ser utfordringer

Men hva mener stortingspolitikerne? Bård Hoksrud, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet (Frp) i Helse- og omsorgskomiteen, er klar i sin og partiets sak.

– Vi i Frp er veldig kritiske til alt som heter kjønnskvotering. Vi ser nå at kvinner er i ferd med å ta en større andel av plassene innen en del utdanninger. Kvinnene velger kanskje yrker som flere menn valgte seg tidligere. For noen yrker er det en utfordring med for lite menn, for eksempel innen omsorgsyrker, sier Hoksrud til Dagens Medisin.

Han mener man i stedet for kjønnskvotering må se på potensielle gulrøtter som kan motivere og stimulere flere menn til å søke seg til omsorgsyrker.

– Samtidig ser jeg egentlig ikke den høye kvinneandelen på medisinstudiet som et stort problem. Det er større utfordringer innen andre tradisjonelle «kvinneyrker» innen offentlig sektor, der det tradisjonelt sett er lavere lønn. Dersom vi får flere menn inn der, vil kanskje lønnskampen bli enda viktigere, sier Hoksrud.

– Skeptiske til radikal kjønnskvotering

Stortingsrepresentant Aleksander Stokkebø (H) sitter i arbeid- og sosialkomiteen, men har tidligere vært medlem av utdanning- og forskningskomiteen. Han mener partiet skulle ønske at det var en bedre kjønnsbalanse på medisinstudiet enn det vi ser nå.

– Det er et problem at det er så få menn på medisinstudiet fordi vi trenger både mannlige og kvinnelige leger, og fordi det betyr mye for arbeidslivet og arbeidsmiljøet i andre enden - og ikke minst kvaliteten på tjenestene. Ofte ønsker pasienter seg også en lege av samme kjønn, skriver Stokkebø i en e-post til Dagens Medisin.

– Hvilke tanker har dere om eventuell kjønnskvotering av menn på medisinstudiet?

– Høyre mener at alle fortjener å bli vurdert ut ifra personlige egenskaper og hva man kan bidra med, ikke faktorer som er utenfor ens egen kontroll. Derfor er vi som utgangspunkt skeptiske til radikal kjønnskvotering. 

– Hvilke eventuelle andre tiltak kan gjøres for å endre på kjønnsubalansen på medisinstudiet?

– Høyre er åpne for å vurdere andre tiltak som kan bedre kjønnsbalansen på enkelte studieretninger, som for eksempel medisin og psykologi. Institusjonene har et viktig ansvar i hvordan de rekrutterer og markedsfører til studiene, og uten sammenlikning for øvrig er Menn i Helse-prosjektet et godt eksempel på at man med smarte grep kan øke andelen menn i helsetjenesten. Det er mulig å lykkes med bedre kjønnsbalanse også uten kvotering. På Høyres vakt satte vi også ned opptaksutvalget, som på bredt plan skal vurdere dagens opptakssystem. Vi skal vurdere deres anbefalinger med stor interesse og ser frem til de videre diskusjonene.

Vil vurdere kjønnskvotering

Lisa Marie Ness Klungland, stortingsrepresentant for Rogaland Senterparti og medlem i Helse- og omsorgskomiteen, sier til DM at kjønnsubalanse alltid er et problem.

– Me meiner at studia, organisasjonslivet og arbeidslivet er best tent med eit mangfald av menneske både når det gjeld kjønn, alder, etnisitet, geografi og anna, skriver hun i en e-post til DM.

– Hvilke tanker har dere om eventuell kjønnskvotering av menn på medisinstudiet?

– Me kan gjerne utgreie kjønnskvotering av menn, det har blitt gjort med hell for kvinner både i styrer, visse studier og anna. Likevel meiner me at dette er det tydelegaste symptomet på at gutane tapar i den norske skulen. Me må ta tak i dette frå småalder ved å blant anna gjera skulen meir praktisk. Det er vår regjering godt i gong med.

– Hvilke evt andre tiltak kan gjøres for å endre på kjønnsubalansen på medisinstudiet?

– Som nemnt, så må det leggast meir til rette for gutane i skulen. Meir praksis og meir leik slik at ein kan læra ved hjelp av forskjellige sansar og metodar, skriver Klungland.

Dagens Medisin har forsøkt å få kommentar fra president Anne Karin Rime i Legeforeningen, Universitetet i Oslo og politikere fra andre partier før publisering av denne artikkelen uten å lykkes. Vi vil komme tilbake med flere kommentarer senere.