Pilotprosjekt: medisinstudenter i praksis hos spesialist
Medisinstudenter ved Universitetet i Oslo har for første gang hatt praksis i en del av helsevesenet hvor lege er spesialist, men uten å være på sykehus.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Medisinstudentene Safwan Rashid og Aase Malde Pedersen har i sitt ellevte semester hatt praksis hos gynekolog Åse Vikanes, spesialist fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Gynklinikk Nydalen i Oslo. Praksisen har vært en pilot for å prøve ut praksis hos spesialist utenfor sykehus.
– Det er første gang vi har hatt studenter i praksis hos spesialist, sier Elin Olaug Rosvold, prodekan for medisinstudiet ved Universitetet i Oslo (UiO).
– Nå har vi hatt to studenter hos en spesialist i gynekologi. Tilbakemeldinger fra både studenter og spesialist er positive.
Prøve spesialistområde og tette kunnskapshull
Spesialist Åse Vikanes sier hun tenker at praktisk erfaring og «hands-on» veiledning kan bidra til at studentene blir bedre forberedt til oppgavene de skal utføre når de kommer ut i LIS1-stillinger.
– Medisinstudiet forbereder studentene flott teoretisk og praktisk innen gynekologi og obstetrikk, men privatpraksis kan kanskje gi studentene en unik mulighet til å øve seg mer på ulike praktiske ferdigheter.
– Jeg vet ikke hva deres motivasjon for å være i praksis her var. Men det er en god anledning til å prøve et spesialistområde hvis det er noe de tenker på, og det er en god mulighet til å fylle kunnskapshull hvis de ønsker det før turnus.
– Tatt godt imot
Safwan Rashid sier praksisen var en god erfaring og at han ble tatt godt imot.
– Klinikken var godt forberedt på at jeg skulle komme. Det var litt i kontrast til hvordan det kan være på sykehus, hvor det er store vaktlag, mange personer å forholde seg til og mye som skjer. På klinikken ble jeg sett og fikk god oppfølging av et godt innarbeidet team som var der. Jeg fikk være med på veldig mye, og prøvd teori i praksis.
Han forteller at han valgte praksis hos spesialist fordi han ønsket ny erfaring.
– Grunnen til at jeg valgte praksis hos spesialist når jeg ble trukket, var at jeg ønsket praksis utenfor sykehus, sier Rashid.
Aase Malde Pedersen sier noe av grunnen til at hun valgte praksis hos spesialist var at hun synes Vikanes hadde en god presentasjon av klinikken for studentene.
– Hun fortalte blant annet at hun hadde jobbet som gynekolog i Midtøsten i mange år og at hun hadde erfaring med gynekologiske problemstillinger som vi gjerne ikke så ofte ser i Norge, men som likevel er utfordrende helseproblemer, sett i et globalt perspektiv, sier Malde Pedersen.
Vikanes forteller at hun er gift med en norsk diplomat og nettopp derfor bodde de i Jerusalem og Kairo når Vikanes jobbet med sin doktorgrad.
– I den tiden initiere jeg ulike prosjekter innen mitt fagfelt, som for eksempel opplæring i laparoskopi for palestinske gynekologer, det palestinske folkehelseinstituttet og en stor mor-barn-studie som resulterte i at tre palestinske gynekologer fra Vestbredden og Gaza kunne forsvare sin doktorgrad ved universitetet i Oslo desember 2018; de tre var de første gynekologene som fikk internasjonal PhD i Palestina.
– Disse prosjektene gjorde jeg selvsagt ikke alene, men sammen med fantastiske norske og utenlandske kolleger.
Både Malde Pedersen og Rashid så praksisplassen som en mulighet til å tette kunnskapshull.
– Semesteret hvor jeg hadde gynekologi ble litt amputert på grunn av pandemien, jeg var i Sydney, Australia, på utveksling da covid-19 for alvor begynte å herje. Derfor følte jeg at det var noen hull å tette, sier Malde Pedersen.
– Semesteret hvor vi hadde undervisning i gynekologi gikk veldig fort, og jeg følte jeg ikke hadde helt oversikt. Dermed var det en fin anledning til å skaffe seg erfaring innenfor det området, sier Rashid.
– Bratt læringskurve
Vikanes forteller at studentene fikk prøve seg og at det var en bratt læringskurve.
– Klinikken vår ligger i Oslo øst, og studentene fikk erfaring i å kommunisere med kvinnelige pasienter av ulik etnisk opprinnelse; vi har jo pasienter som kommer fra hele verden. I tillegg til fikk de mengdetrening i å utføre gynekologiske undersøkelser, litt erfaring å gjøre enkel, orienterende ultralyd undersøkelse og samt at de fikk øvd seg i ulike prosedyrer som for eksempel å sette inn spiraler.
Studentene er godt fornøyd med å få anledning til å prøve seg.
– Jeg er strålende fornøyd med praksisen. Vikanes var ivrig på å lære bort og slapp meg mye til. Jeg fikk dermed mye trening i klinisk undersøkelse, noe som gull verdt med tanke på erfaring og pasientkontakt senere.
– Jeg opplevde henne som genuint opptatt av at jeg skulle lære mest mulig gynekologi den tiden jeg var der og ha det så bra som mulig. Jeg fikk masse tips og praktiske, konkrete verktøy som er veldig nyttig for meg å ta med meg når jeg nå snart skal søke og forhåpentligvis jobbe i turnus. Det var en bratt læringskurve, men utrolig kjekt, sier Malde Pedersen.
– Semesteret hvor vi hadde gynekologi var det lite praksis, nå fikk jeg hands-on erfaring og mengdetrening med god veiledning både fra professor og veileder, sier Rashid.
– Overgikk alle forventninger
– Vikanes, hvordan er erfaringen med praksisstudentene?
– De overgikk alle forventninger. Med det mener jeg hva de var i stand til å gjøre og hva de var villig til å gjøre. Jeg ble veldig imponert.
Hun forteller at de fleste pasientene synes det var hyggelig med studenter.
– Alle pasientene ble spurt først om det var i orden om det var med en student under konsultasjonen. Studentene ble «solgt inn» som fremtidens legeeksperter, at det derfor er svært nyttig for dem å få bli med for å lære. Pasientene ble spurt i en setting og på en måte som muliggjorde at de fint kunne takke nei hvis de ville det, studentene var ikke stede når det spørsmålet ble stilt.
– Erfaringene vi gjorde oss var at de fleste pasientene synes det var svært hyggelig med studenter. Studentene fikk anledning til å samtale med pasientene alene, og komme med forslag til diagnose og tiltak.
– Vil du ta imot flere studenter hvis det blir aktuelt?
– Ja absolutt. At det ble så bra som det ble kan selvfølgelig ha med å gjøre at akkurat disse to var spesielt flinke og interesserte, men det vil jeg, sier Vikanes.
Også studentene vil anbefale praksis hos spesialist til studenter som kommer etter dem.
– Ja jeg vil absolutt anbefale det. Personlig ønsker jeg å gå i en annen retning. Men for dem som ser det som en vei er det ideelt. Man får virkelig mulighet til mengdetrening og til å bli god i faget, sier Rashid.
– Jeg opplever at «Mester/svenn-modellen» fremdeles er en god læringsmetode, at vi som snart nyutdannede leger har stort utbytte av å få følge en eldre og mer erfaren lege, sier Malde Pedersen.
– Relevant med tanke på utvidelse
Enn så lenge er det ikke etablert avtaler for fremtidige praksisplasser hos spesialist.
– Spesialister er jo privat praktiserende, for at studenter skal kunne ha praksis hos spesialist må det lages nye avtaler, det er ikke inne i de eksisterende avtaler vi har.
– Vil dette være noe som kommer på plass som et permanent tilbud?
– Det kommer an på om det er mulig å finne finansiering til det. Helsemyndighetene og Kunnskapsdepartementet ønsker at vi skal utnytte flere områder, sykehjem og spesialistpraksis er to områder. Det er særlig relevant med tanke på utvidelse av antall studieplasser på medisinstudiet. Spesialister er en uutnyttet ressurs vi vil se nærmere på, sier Rosvold.
– Slik det er i dag er det vi som finansierer det, for at det skal komme på plass permanent må vi finne finansieringen.
Rosvold sier avtaler med spesialister kan være aktuelt for andre deler av medisinstudiet også.
– En slik avtale med spesialister kan også være aktuell for andre deler av medisinstudiet. Som for eksempel hud-området. I Helse Sør-Øst er det bare en avdeling for hud, dermed det kan være et område det kan være aktuelt å gjøre avtaler med spesialister på, sier Rosvold.
– Studere erfaringene
– Vikanes, vil du anbefale andre til å ta imot studenter i praksis hvis dette blir en permanent løsning?
– Ja det vil jeg. Dette var en pilot og ikke noe penger var involvert. Hvis dette skulle bli et tilbud mer permanent må det forankres i forhold til universitet, fagforeninger og annet nødvendig regelverk, og det må så klart være frivillig for dem som liker å lære fra seg. Videre kan ikke dette være noe som gjøres gratis; det må knyttes til en eller annen kompensasjon.
– Men dersom dette skal foreslås som en mulighet for læring i medisinstudiet er det viktig å studere systematisk hva studentene får ut av dette, at man ser på effekter av denne type læring. Man bør også studere pasientenes opplevelse av et slikt tiltak, samt studentenes og spesialistens opplevelse.
Vikanes sier at selv om det var en god erfaring denne gangen, kan det være hun var heldig med studentene.
– Men det er klart at det er jo ikke nødvendigvis slik at det er like positivt neste gang.
Å ha studenter i praksis hadde også en effekt på henne.
– Jeg må si at det var stas at de ønsket å komme hit. Smarte studenter i praksis gjør at jeg også må skjerpe meg.