– Kompetente sykehusleger mister muligheten til å gå legevakt

I friuker har anestesilegen reist til Værøy og Røst som vikarlege.

– Etter at de nye reglene som trer i kraft 1. mai vil det ikke lenger være mulig. Reglene er for firkantede. Jeg mener vi heller må se på hvilke kvalifikasjoner den enkelte lege har for å ta legevakt, sier Ødegaard til Dagens Medisin.

Styrket kompetanse
Akuttmedisinforskriften ble fastsatt i 2015, og hovedmålet var å styrke kompetansen og kvaliteten i legevakttjenesten.

I høringsrunden var flere bekymret for gjennomførbarheten ved de nye kompetansekravene. Det ble derfor vedtatt en overgangsordning fram til 1. mai 2018.

Nå har blant annet endrede krav til grunnkompetanse for leger på legevakt, som følge av ny forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, gjort det nødvendig å revidere forskriften.

Høringsfristen gikk ut 8. januar, og endringene blir gjeldende fra 1. mai i år.

I høringssvarene har flere uttrykt sin bekymring til blant annet kravet om at bakvakt må kunne rykke ut.

I Hammerfest kommune har fastleger sagt opp fordi legevaktbelastningen ikke lar seg kombinere med et vanlig familieliv.

Rigid regelverk
Alf Kristoffer Ødegaard er spesialist i anestesi ved Ahus. Han har jobbet 12 år på sykehus, seks av dem som spesialist og overlege, og har hatt over 1000 legevakter, det vil si over 8000 legevakt-timer, i både store og små kommuner i Norge.

– Da jeg jobbet ved Bergen legevakt i perioden 2006 til 2012 var majoriteten av legene sykehusleger. Slik reglene nå er, vil ikke en spesialist i indremedisin eller anestesi oppfylle kompetansekravene til legevakt, mens en turnuslege gjør det, bare støttet av en bakvakt, sier Ødegaard.

"Ikke mindre kompetente"
Han mener spesialistene har akuttmedisinsk kompetanse som ikke vektlegges tilstrekkelig.

– Mange av sykehuspasientene har, i likhet med fastlegenes pasienter, sammensatte og komplekse tilstander, og en stor andel innlegges akutt. Derfor er vi spesialister ikke mindre kompetente enn allmennlegene. Det kritiske i legevaktmedisinen er jo gjerne akuttmedisinen, poengterer Ødegaard og legger til:

– I mange kommuner blir jo legevakt-belastningen for stor for fastlegene, og mange ønsker ikke legevakt.

– Er det ikke en fare for at mange spesialister mangler breddekompetansen?

– For noen spesialiteter er nok det tilfelle. Men dette gjelder etter min oppfatning ikke spesialister i indremedisin eller i anestesi.

Positiv til økte krav
Ødegaard understreker at han er positiv til skjerpede kompetansekrav.

– Jeg er helt enig at det skal stilles strengere kompetansekrav til legevaktleger, og sånn sett er akuttmedisinforskriften et stort fremskritt. Og krav om kurs er kjempebra. Men det blir helt feil å utelukke spesialister i andre fag enn allmennmedisin.

– Må passe overalt
Kommuneoverlege og fastlege på Røst, Kjell-Arne Helgebostad, er opptatt av at regelverket må være tilpasset alle kommuner.

– Regelverket bør kunne passe overalt. Røst kommune er et eksempel på variasjonen i kommune-Norge. Legen har vakt 24 timer i døgnet og er eneste lege på øya. Bakvakt er overhodet ikke aktuelt, og vi har ikke turnusleger i kommunen.

– Vi har hyppig behov for vikarer og når vi planlegger må vi tenke leger ikke bare for legevakt, men også for alle andre kommunale allmennlegeoppgaver som blant annet fastlegepraksis, sykehjem og helsestasjon. Kommunen ønsker primært å få inn godkjente allmennleger som vikarer, sier Helgebostad og påpeker:

– Men hvis man gjør det helt umulig å få inn en sykehuslege på legevakt, selv en lege som tidligere kan ha jobbet i den aktuelle kommunen, vil det kunne sette kommunen i en vanskelig situasjon.