LIS1-kutt: – Dette så jeg ikke komme!

– Jeg er skikkelig overrasket, dette så jeg ikke komme.

Det sier Kristin Kornelia Utne, leder i Yngre legers forening (Ylf), om at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett kutter 31 LIS1-stillinger.

I Statsbudsjettet for 2023 foreslår regjeringen å redusere 62 nye LIS1-stillinger, til 31. Dette skjer etter at det så sent som i statsbudsjettet for 2022 ble vedtatt en dobling i denne typen utdanningsstillinger.

Halvparten må vente

Halvparten av disse 62 startet opp nå i høst. Den andre halvparten, som skulle startet til våren, får dermed ikke begynt sin spesialisering.

– Dette er jo allerede vedtatt i sykehusene og de har begynt sine ansettelsesprosesser. Kommunene har allerede inngått avtale med fastlegekontor om mottak av LIS1 med rullerende kontrakter på tre år. Så kommer det plutselig en e-post fra Helsedirektoratet om at stillingene ikke lenger en finansiert over statsbudsjettet.

Vil få konsekvenser

Ylf-lederen peker på at dette vil føre til at sykehus som har innført tredelt tjeneste med psykiatri, nå får ulikt antall LIS1 på vår og høst, noe som vil føre til problemer med både arbeidsplaner og utdanning.

– Reduksjonen i antall stillinger vil også skape en enorm uforutsigbarhet for både fastlegen og kommunen, legger hun til.

Utne viser til at regjeringen har vært opptatt av å styrke fastlegeordningen og psykiatrien.

– Men hvem tenker de skal gå inn i disse stillingene? Det må jo nødvendigvis bli nye leger, men så kuttes det i utdanningsstillingene som skal bidra til denne rekrutteringen. Regjeringen sier de vil styrke psykiatrien, men vi kommer ikke dit uten LIS1. Det er rekrutteringsutfordringer for LIS3-i psykiatri ved nesten alle sykehus i Norge. Selv ikke Oslo universitetssykehus får fylt opp sine LIS3-stillinger i psykiatri.

– Hver stilling teller

– Vil 31 LIS1-stillinger ha så mye å si i den store sammenhengen?

– Realiteten er at hver stilling teller. Besparelsen på 31 millioner kroner, cirka en million kroner per stilling, er ikke en stor utgift i statsbudsjettet som helhet. Dette virker lite gjennomtenkt, slår Utne fast, men lover:

– Vi kommer til å jobbe på alle mulig måter for å få dem tilbake, både politisk og med andre metoder.

Utne synes også det er paradoksalt at regjeringen prioriterer 30 nye studieplasser i medisin ved Universitetet i Tromsø, samtidig som de kutter i deres muligheter til å spesialisere seg etter endt utdanning.

– Det vil i praksis si at vi utdanner leger som ikke vil komme seg inn i tjenesten, men bli stående i kø.

Prioriterer andre tiltak

Statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt i Helse- og omsorgsdepartementet forklarer LIS1-kuttene med at regjeringen i statsbudsjettet for 2023 har prioritert andre tiltak de mener raskere kan hjelpe på den krevende rekrutteringssituasjonen i tjenestene.

– Vi har fortsatt som målsetning at antallet LIS1-stillinger skal økes. Dette er viktig for å imøtekomme rekrutteringsutfordringer i fastlegeordningen og til psykiatri. Det ble derfor opprettet 31 nye LIS1-stillinger i statsbudsjettet for 2022, sier han. 
Konsekvensen er at de 31 stillingene som var planlagt opprettet våren 2023 ikke kan besettes. Det betyr at det fra 2023 årlig vil lyses ut om lag 1120 LIS1-stillinger.
– Det var utlyst 544 LIS1-stillinger for mars 2023. Når 31 ikke skal finansieres vil antallet som skal besettes være 513. 

– Det er flere søkere enn stillinger. De som søker kan derfor ikke være sikre på å få en stilling, selv uten den siste reduksjonen. Informasjonen om situasjonen er viktig, departementet har derfor bedt Helsedirektoratet, som er ansvarlig for utlysningsprosessen om å informere søkere, helseforetakene, kommunene og eventuelt andre relevante aktører om at 31 av de utlyste stillingene ikke kan besettes, kommenterer han videre.