Nekter å godta statens spesialistgodkjenning

Nylig vedtok Helsedirektoratet læringsmålene for del 2 og 3 i alle spesialitetene i den nye spesialistutdanningen for leger. Nær 4900 læringsmål er tatt inn i spesialistforskriften, men gjennomføring av kurs og volumtrening på prosedyrer er ikke blant dem. 

Tidligere har prosedyrelister stilt krav til hvilke type operasjoner – og hvor mange – en lege måtte gjennomføre for å bli spesialist. Nå er dette i stedet tatt inn som en del av anbefalingene fra Helsedirektoratet. Dette reagerer Legeforeningen sterkt på.

Les også: Fagmiljø i opprør over spesialistkrav

– Det er bare når kravene ligger i forskrift at de er ufravikelige. Vi vet allerede i dag at det er krevende for spesialistkandidater å få gjennomført nok operasjoner og se et vidt nok spekter av pasienter fordi sykehusene er spesialiserte og det er høye krav til drift. Når kravene ikke står i forskrift kan de fravikes. Da risikerer man for eksempel å utdanne ulike typer gynekologer i Nord-Norge og på Vestlandet og man er ikke sikker på at kvaliteten er god nok, sier Marit Hermansen, president i Den norske legeforening.

Vil fortsatt etterlyse listene
Spesialistkomitéene i Legeforeningen, som tidligere hadde ansvaret for å godkjenne spesialister i Norge, er opprørte over de nye reglene. 

– Det kom som et sjokk på oss. Dette var noe et samlet fagmiljø var klare på at vi ville ha, og vi hadde inntrykk av dette var noe vi fikk gjennom. Prosedyrelister er viktig for å kunne dokumentere et minimum av praktisk erfaring og sikre en viss bredde i faget, sier Cato Kjærstad, leder i Norsk ortopedisk forening.

– Vi kommer aldri til å akseptere å godkjenne en spesialist som ikke kan dokumentere hva han eller hun faktisk kan. Vi er nødt til å vite hva de kan, og da er operasjonslistene den beste målemetoden vi har, sier Roger Josefsen, leder av spesialitetskomitéen i nevrokirurgi og overlege ved Oslo universitetssykehus.

Frykter varierende kvalitet
Dermed vil det vokse frem to godkjenningsløp; et statlig og en med «Legeforeningens metode», tror flere av legene Dagens Medisin har snakket med.

– Det som departementet og direktoratet har lagt opp til er ikke nok for å si om en person er god nok til å bli spesialist. Den dagen LIS-ene kommer og vil ha jobb som overlege, kan jeg ikke godkjenne de utfra kravene som stilles i dag. Vi vil fortsette å etterspørre disse listene. Vi må ha noe vi kan stole på for å være sikre på at folk kan det de skal kunne, og det myndighetene har presentert er ikke til å stole på, sier Josefsen.

For å bli nevrokirurg har legene hittil måtte utføre 700 operasjoner, og i flertallet av disse må legen ha vært hovedoperatør, ikke bare assistent. Så lenge disse kravene bare skal være «anbefalinger» vil de i praksis ikke bli fulgt opp av avdelingslederne, tror nevrokirurgen.

– Vi vil få ulike spesialister i Trondheim, Oslo, Bergen og Tromsø ut fra lokale behov, sier Josefsen.

Les også: Helsedirektoratet mener frykten er uberettiget

Hdir: Prosedyrer fortsatt viktig
Helsedirektoratet mener det ikke blir behov for «doble løp» slik legene beskriver, og viser til at prosedyrelister fortsatt vil ha en viktig rolle i spesialistutdanningen.

– Gjennomførte prosedyrer og kurs og andre læringsaktiviteter vil utgjøre grunnlaget for å vurdere om et læringsmål er oppnådd. Prosedyrelistene vil bli utarbeidet i samarbeid med spesialistkomiteene og vil bli videreført. Denne diskusjonen handler om at prosedyrelister ikke blir fastsatt i forskrift. I stedet vil de foreligge som normerende anbefalinger fra Helsedirektoratet. På den måten kan prosedyrekravene lettere endres for å tilpasses en rask medisinsk og teknologisk utvikling, sier fagdirektør Karin Straume i Helsedirektoratet.

Før en godkjenning skal gis skal utdanningsvirksomheten sørge for at nødvendige prosedyrer er gjennomført og at legen har oppnådd den kompetansen som er beskrevet i læringsmålet.

– Arbeidsgivere har ansvar for å utdanne sine egne spesialister, og vi har god tro på at de vil ta dette ansvaret på høyeste alvor for å sikre at pasientene får god spesialistbehandling, sier Straume, som varsler at direktoratet vil følge nøye med på dette fremover.

Legeforeningen vil jobbe for å endre loven.     

– Det er helt nødvendig å endre forskriften slik at vi får forskriftsfestet minimumskrav til læringsaktiviteter, sier Hermansen.