STREIKEVILJE: Leger i Trondheim var blant dem som streiket i høst. På bildet: Fastlege Mona Størseth, Johanna Westin og Finn Høivik. 

Foto: Privat

Slik har Rikslønnsnemnda konkludert om legestreiken

Rikslønnsnemnda har avgitt sin kjennelse om Legeforeningens streik i fjor høst. 

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

IKKE OVER: - Vår kamp er ikke over, sier president Marit Hermansen i Legeforeningen. Her er hun avbildet under fremleggelsen av regjeringens handlingsplan for allmennlegetjenesten for ett år siden.  Foto: Vidar Sandnes

Onsdag denne uken behandlet Rikslønnsnemnda tvisten mellom Legeforeningen og KS.

Legene gikk til streik høsten 2020 med ønske om å få et tak på hvor mange timer en lege kan pålegges å jobbe legevakt. En slik grense ville ikke KS gå med på. Arbeidsgiverforeningen var også kritisk til at Legeforeningen valgte å gå til konflikt. 

Nemndas kjennelse ble kjent fredag kveld. Nemnda har besluttet at tariffavtalen forlenges uendret til 31. desember 2021. 

Her finner du hele Rikslønnsnemndas kjennelse.

Varsler fortsatt kamp

– Kjennelsen kan føre til enda høyere arbeidsbelastning på legevakt og forverre krisen i fastlegeordningen. Vår kamp for en levelig arbeidshverdag er ikke over, uttaler president Marit Hermansen i Legeforeningen i en pressemelding. 

Legenes leder er krass i sin vurdering av kjennelsen:

– Denne vurderingen må KS og staten stå til ansvar for. Vi kan ikke forsvare dette overfor våre medlemmer, sier Hermansen.

KS: – Forståelse for vårt syn

KS er på sin side fornøyd med konklusjonen, samtidig som organisasjonen uttrykker at dette ikke er en varig løsning på konflikten.

– Vi oppfatter at rikslønnsnemnda har forståelse for vårt syn om at dette er en problemstilling som ikke kan løses i en tariffavtale, løsrevet fra de nasjonale rammevilkårene i fastlegeordningen, sier direktør for arbeidsliv Tor Arne Gangsø i en pressemelding.

– Staten, KS og Legeforeningen må uansett sette seg sammen og finne løsninger som gjør at kommunene kan sikre innbyggerne legevakt, og som samtidig sikrer legene en forsvarlig vaktbelastning.

«Krevende for unge leger»

I nemndas merknader vises det likevel til at legene har en tøff arbeidshverdag. 

«Rikslønnsnemnda har forståelse for at legevakttjenesten og de unntak som er gjort fra arbeidstidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven innebærer en stor belastning for legene i kommunehelsetjenesten. Særlig forstår Rikslønnsnemnda at dette oppleves som krevende for unge leger,» står det å lese i kjennelsen

Nemnda skriver også rett ut at det er «behov for en revisjon av de avtaler som finnes i dag.»

Skal lese grundig

Legeforeningen har tidligere erfaring med å ta en streike-sak til arbeidsretten. Dette skjedde etter sykehusstreiken i 2016, og legene vant saken mot arbeidsgiverforeningen Spekter

Nils Kristian Klev i Allmennlegeforeningen har tidligere ikke utelukket at også denne konflikten kan ende i retten. 

– Vi vil nå lese kjennelsen grundig og vurdere hvordan vi på best mulig måte skal jobbe videre for å få på plass et helt nødvendig vern for legene i kommunehelsetjenesten, uttaler Hermansen i pressemeldingen. 

Dette er nemndens sammensetning:

Sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud, leder

Seniorforsker Erling Barth

Professor Bjørnar Borvik

2. nestleder Roger Heimli, LO

Avdelingsdirektør Margrethe Meder, NHO

Sentralstyremedlem Nils Kristian Klev, Den norske legeforening

Avdelingsdirektør for avdelingen jus- og arbeidsliv Lars Duvaland, Den norske legeforening

Avdelingsdirektør Forhandling Hege Mygland, KS

Advokat Hege Torvbråten, KS

Powered by Labrador CMS