Ja, barselomsorgen bør prioriteres opp

I ET SVAR på vårt innlegg i Dagens Medisin, under tittelen Bør barselomsorgen prioriteres opp? , hevder professor emeritus Ivar Sønbø Kristiansen at Barselopprøret har misforstått finansieringsmodellen for sykehus, og mener at vi ikke kan kreve at barselomsorgen prioriteres høyere uten først å ha gjort en metodevurdering.

Vi mener at Sønbø Kristiansen bommer med sin kritikk. Særlig reagerer vi på måten han vrir diskusjonen fra å handle om finansiering av barselomsorgen i spesialisthelsetjenesten, til å bli et verdispørsmål hvor han har veid barselomsorgen opp mot andre helsetjenester og funnet den for lett.

FEILOPPFATNING. Kristiansen synes å tro at vi argumenterer for å øke refusjon for innsatsstyrt finansiering (ISF) per fødsel – for på den måten å øke ressursene til barselomsorgen. Her misforstår han. Vi peker på at barselomsorgens kår ikke forbedres av at forholdet mellom ISF og basisbevilgning justeres, for eksempel fra 50/50 til 40/60 slik regjeringen har gått inn for.

Økt basisbevilgning kommer ikke til å medføre at mer penger havner i barselomsorgen. Årsaken er blant annet fordi arbeidet på barsel blir usynliggjort gjennom at de fleste av oppgavene der ikke registreres som aktivitetsdata i de elektroniske journalsystemene. Det fører til at barsel på papiret ser ut som et område hvor det skjer lite, og hvor det dermed går an å kutte lønnskostnader uten store konsekvenser.

JA – ELLER NEI? Både Helsedirektoratet og Riksrevisjonen har konkludert med at dagens finansieringsmodell fungerer dårlig for fødselsomsorgen. Vi mener at modellen fungerer enda dårligere for barselomsorgen. Vårt budskap er derfor at vi trenger en ny modell. Det holder ikke å reformere dagens modell.

I sitt innlegg spør Kristiansen om barselomsorgen bør prioriteres opp. Selv om han ikke besvarer sitt eget spørsmål, virker det som om svaret hans er «nei», og begrunnelsen ligger i de tre prinsippene for prioritering i helsevesenet: nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet. Det er vanskelig å forstå hvordan prioriteringsprinsippene skal tale for at vi ikke bør prioritere opp barselomsorgen, slik det later til at Kristiansen mener.

ØKONOMI – OG VERDIGHET. Barselomsorg koster relativt lite, har stor nytteverdi og konsekvensene av et mangelfullt tilbud betyr for mange fysiske og psykiske smerter og plager i lang tid. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv har vi alt å vinne på å investere her, både fordi vi får mer igjen for disse pengene, og fordi vi kan spare betydelige summer ved å forebygge fremfor å behandle i ettertid. Dette fremkommer for eksempel i London School of Economics sin rapport om kostnader knyttet til investering i mødres mentale helse før og etter fødsel.

Dette veier tilsynelatende ikke tungt nok for Kristiansen, og det gjør heller ikke brukernes perspektiv. Barselopprøret har oppfordret folk til å dele sine historier, men vi har aldri spesifisert at de skal være negative, slik Kristiansen hevder. Å nedgradere brukererfaringer til «negative pasienthistorier samlet på en nettside» burde være under professorens verdighet, særlig når han skal ha kompetanse innen helseledelse. Pasienter og brukere skal ha innflytelse på beslutninger og utforming av tjenestetilbudet, og dette er regulert i pasientrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven og helseforetaksloven.

HERSKETEKNIKK. Kristiansens innlegg vitner om manglende forståelse av hva barselomsorg er – og hvor viktig god barselomsorg er både for individet – men også i et folkehelse- og forebyggingsperspektiv. Det vitner også om problematiske holdninger til brukerstemmer. Å omtale Barselopprøret som er en organisasjon som jobber for kvinnesentrert og forskningsbasert svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, som en protestgruppe, kan karakteriseres som en hersketeknikk. Hvis referansen til «ammeopprørerne» viser til den over 50 år gamle organisasjonen Ammehjelpen, er det bare respektløst.

Kristiansen avslutter med å advare mot å la seg styre av protestgrupper i stedet for å holde fast på vedtatte prinsipper. Fra vårt perspektiv blir dette motstridende ettersom vår organisasjon jobber for at de vedtatte prinsippene skal følges, for at anbefalingene i retningslinjene innfris – og for at tilbudet skal være forankret i forskning.

Avslutningsvis ønsker vi derfor å spørre om Ivar Sønbø Kristiansen har faglige argumenter for at barselomsorgen ikke bør prioriteres opp, eller om det bare er noe han synes?

Ingen oppgitte interessekonflikter