Internett var ikke en hype likevel

AI, eller kunstig intelligens, forvirrer mange i dagens offentlige diskurs. En av dem er Andreas Edenberg, som er lege og i Dagens Medisin skriver om sin skepsis til digitalisering under tittelen “Konsulenter og misforstått digitalisering”. Skepsis er en sunn egenskap og er viktig i et demokrati, så lenge den er konstruktiv og faktabasert.

Det er vanskelig å spå teknologiutviklingen. En av verdens største spådomsselskaper, Gartner, har gjort en forretningsmodell ut av det. Gartners ”hypekurve” viser hvordan nye teknologibegrep først blir til snakkiser, for så en stund etter å skape virkelig verdi. Å finne riktig timing på denne kurven er først og fremst viktig for alle som skal investere penger. Men hypekurven viser også et mønster, der tidlig optimisme og høye forventninger, særlig i finanskretser, er forut for den reelle anvendelsen og modningen av teknologien.

Misforstått om dotcom-bobla

Edenberg viser til “dotcomboblen” på 90-tallet for å forklare for stor teknologioptimisme, som han kaller for “eufori”. Han antyder at vi er i en lignende situasjon når det gjelder optimisme rundt AI/kunstig intelligens og helse. Dotcomboblen og den påfølgende krisen hadde imidlertid ingenting å gjøre med at teknologiens muligheter var overvurderte; den var en justering av de økonomiske modellene bak den tidlige internettøkonomien.

Digitaliseringen har siden 90-tallet vunnet nesten alle bransjer på rekke og rad med game-set-match. Det var få på 90-tallet som kunne forutse at digitalisering skulle overta samfunnet så komplett som det har gjort det siden. Bare se på mobiltelefonen, nettbanken, sosiale medier, Ruter-appen, Netflix, Spotify, Altinn eller eResept. På listen over verdens største selskaper finner vi Microsoft og Apple på plass 1 og 2, fulgt i topp ti av Alphabet (4), Amazon (5), Nvidia (6) og Meta (7). Internett var ikke en hype likevel.

Helseplattformen

Videre retter Edenberg sine piler mot Helseplattformen, et prosjekt som har skapt mye vrede og frustrasjon, samt en god del begeistring blant de som ser mulighetene på sikt. Edenberg mener blant annet at Norge er et lite land, og at det derfor kan være fornuftig å ha samme journalsystem. Han skriver “Kanskje noen i departementet vil be BCG kartlegge om det er lurt at alle sykehusene implementerer samme journalsystem? Juniorkonsulentene i BCG ville vært ferdige i god tid til lunsj.” (BCG er Boston Consulting Group)

Det kan absolutt være en god idé å ha samme journalsystem i Norge. Det var faktisk bakgrunnen til hele “Én innbygger - én journal”-tanken som Helseplattformen er basert på. For å dra det litt lengre - Helseplattformen er basert på tanken om at det ikke bare er lurt å ha samme system i hele regionen, på tvers av kommuner, fastleger og helseforetak, men også på samme sykehus, på tvers av de ulike avdelinger og fagfeltene. Helseplattformen kombinerer over 60 fagsystemer. Så enkelt det er å skrive ned en slik visjon, så vanskelig kan den være å realisere, beviser Helse Midt-Norges prosjekt.

Har ikke fulgt med i timen

For øvrig har Edenberg ikke fulgt godt med i tiden da Helseplattformen ble formet. Da var det mange advarsler mot at man skulle skape en monopolsituasjon ved å gjøre seg avhengig av én leverandør, og i tillegg ble norske/nordiske selskaper ansett som ikke robuste nok til å levere på fremtidens kravspesifikasjoner.

Kommentaren henviser også til talegjenkjenningen - en teknologi som skulle revolusjonere helse, men ikke har levert så godt hittil. Det stemmer, alt for lite har fungert her. Men akkurat nå har selskaper som Microsoft/Nuance og Amazon helt spektakulære nye løsninger på dette området, nettopp basert på kunstig intelligens. Ref. Gartners hypekurve: Avskriv aldri en teknologi fordi den ikke leverer etter dine forventninger.

Edenberg, som selv er overlege og PhD-student i kunstig intelligens, gir et sleivspark til boka “Kunstig intelligens redder liv – AI er legenes nye superkrefter”. Det er synd at han ikke går inn i en god og faglig debatt om AIs muligheter med forfatteren Ishita Barua, som inviterer nettopp til kritisk tenkning rundt teknologi, i stedet for å holde seg til litt tabloide fremstillinger. Burua, selv lege, og hennes co-forfatter Inga Strümke, aktuell med boka “Maskiner som lærer”, er to enormt viktige ressurser for Norge i å forstå utviklingen i teknologien som er i ferd med å vokse oss over hodet. Skal vi lykkes med å beholde våre samfunnsverdier og velferdsstat i denne teknologirevolusjonen, må vi holde hodet kaldt og fostre frem kompetanse som kan hjelpe oss med det. Nevnte Barua og Strümke er nettopp det.

Ingen oppgitte interessekonflikter