Internett er den nye førstelinjen

Innlegg: Anne Helen Hansen, førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø (UiT) og lege ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UiT)
Tor Claudi, lege ved Nordlandssykehuset
Eirik Årsand, professor ved UiT og teknolog ved UNN

DETTE VISER EN nylig publisert undersøkelse som er gjort blant personer med diabetes, type 1 og type 2. Beslutninger endres like mye i begge retninger. Man ombestemmer seg og går til lege når man ellers ikke hadde tenkt det, og motsatt – man dropper legebesøket man hadde tenkt å gjennomføre.

De med angst og depresjon endrer beslutninger mer enn andre. Sjansen for å endre beslutninger om legebesøk, øker med økende angst og depresjon.

OMBESTEMMER SEG. Internett har potensial til å øke helseangst og annen angst hos dem som har angst fra før. Motsatt kan de som ikke har angst, lettere bli beroliget av informasjon fra nettet. Det er likevel interessant å se at personer med angst eller depresjon lettere endrer sine beslutninger etter å ha innhentet informasjon fra internett – ikke bare i retning av å oppsøke lege, men også i retning av å la det være.

Sjansen for å endre beslutninger om legebesøk – begge veier – basert på nettinformasjon, er større blant yngre enn blant eldre. Det kan skyldes at informasjon på nettet er bedre tilpasset og lettere å bruke for yngre enn for eldre, og yngre stoler kanskje mer på det de finner slik at de lettere omsetter det i handling.

KVIER SEG. Halvparten diskuterer ikke informasjon fra internett med legen. Omkring halvparten av de som henter helseinformasjon fra internett, har aldri diskutert det de finner med legen sin. Pasientene kan kvie seg for å ta dette opp av mange grunner – kanskje fordi det oppleves som upassende og som mistillit til eller kritikk av legen, eller fordi det ikke er tid nok i konsultasjonen.

Noen lar være å diskutere nettinformasjon med legen fordi de rett og slett ikke har behov for det. De har funnet det de trenger på nettet, og bruker informasjonen til å ordne opp i den aktuelle helseutfordringen. For mange er internett derfor den nye førstelinjen. Å diskutere nettinformasjon med legen, som er det neste nivået (andrelinjen), er ikke nødvendig. Problemet kan løses uten legebesøk.

ENGSTELSE. De med angst, depresjon, eller dårlig egenvurdert helse, diskuterer internett-informasjonen med legen mer enn andre. Dette kan ha sammenheng med at de ikke blir tilstrekkelig beroliget av det de finner, og at det ikke er så lett å relatere informasjonen til sin egen helsetilstand. Det kan også være at de besøker legen oftere enn andre, og dermed også har flere anledninger til å diskutere det de har funnet på internett.

Internett er den nye førstelinjen – og må holde god kvalitet. Det har stor betydning for bruk av helsetjenester at informasjonen som legges ut på nettet, har god kvalitet og tar høyde for at den leses av mennesker med veldig ulik livssituasjon og helse. Særlig viktig er det at informasjonen tilrettelegges for ulike aldersgrupper, og for mennesker med forskjellig psykisk helse.

KVALITETSANSVAR. Myndighetene bør spille en aktiv rolle som bidragsyter i den nye førstelinjetjenesten, og på den måten sikre bedre kvalitet.

Vi tror helseinformasjon fra internett fremover vil få enda større betydning for hva som faktisk bringes videre til fastlegene, den nye andrelinjen. Og for de som oppsøker legen, kan informasjon fra internett påvirke samtalen mellom lege og pasient i enda større grad enn det som har vært tilfellet til nå.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 11/12–2019