Intensivkapasiteten ennå ikke ferdig kartlagt

Den 15. juni leverte helseregionene statusrapporter til Helse- og omsorgsdepartementet om arbeidet med å kartlegge intensivkapasiteten i Norge.

Men i rapporten fra Helse Midt mangler det tall. Samtidig er tallene fra Helse sør-øst ufullstendige.

Dermed er det fremdeles i det blå hvor mange intensivsenger Norge har.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) berømmer likevel den innsatsen helseregionene har gjort.

– Det er viktig for meg at helseregionene er kommet lenger med tanke på arbeidet med intensivkapasitet, og at det nå gjøres konkrete vurderinger av behov og tiltak for å øke kapasiteten, sier hun.

Ny tellemåte

Et hovedproblem er at det gjennom hele pandemien har vært uenighet om hvordan antall intensivplasser skal telles. Da koronakommisjonen la fram sin siste rapport i april, sa kommisjonens leder Egil Matsen til NTB at de ble overrasket av hvor stor denne uenigheten var.

Først i mai kom en nasjonal enighet på plass om hvordan tellingen skal skje. Helse Midt forklarer i sin rapport at framdriften i kartleggingen har vært hemmet av at det har tok så lang tid å få dette på plass.

– Grunnen til at vi ikke rapporterer nå, er at vi sammen med våre underliggende helseforetak ikke er ferdige med gjennomgangen av kapasiteten de har av senger med den nye modellen, sier saksbehandler Håkon Jostein Gammelsæter i Helse Midt til NTB.

– Vi ønsker ikke å rapportere det inn til departementet før vi er helt sikre på at vi har en omforent oppfatning av hva kapasiteten er med den nye modellen, forklarer han.

Tre kategorier

I rapportene tar helseforetakene utgangspunkt i tre kategorier av senger. Den første kategorien er «forsterkede observasjonssenger», mens kategori to er det som kaller overvåkingssenger eller intermediærsenger. Kategori tre er intensivsenger.

Helse nord oppgir å ha 25 slike intensivsenger ved normal drift. Ved økt kapasitet er tallet 43, og ved beredskapskapasitet er tallet 83.

Helse vest oppgir å ha 45 intensivsenger ved normal drift, 62 ved økt kapasitet og 122 ved beredskap.

Helse sør-øst rapporterer at regionen har 143 intensivsenger, men avklarer ikke om dette er ved normal drift eller ved forhøyet beredskap. Tallet er ifølge rapporten oppgitt «med et visst forbehold».

I rapporten fra Helse Midt oppgis altså ingen slike tall.

Viktige avklaringer

Gammelsæter viser til at helseregionene har fått frist til nyttår for å gjøre kartleggingen ferdig. Han mener det er viktig å nå få avklart hva kapasiteten er.

– En enkel og entydig kategorisering av intensivområdet er krevende. Det er nå gjort tydeligere gjennom det nasjonale arbeidet, sier Gammelsæter til NTB.

Anestesilege Eirik Buanes har ledet den interregionale arbeidsgruppen som har utarbeidet de nye kategoriene. Han forklarer den tidligere uenigheten med at intensivmedisinen er et mangslungent fag.

– Du har alle grader av sykdom fra lett svikt i ett eller to organer til alvorlig svikt i nesten alle organer, sier Buanes.

– På denne glideskalaen kan du ha behov for behandling på ulike nivåer. Så diskusjonen har gått på hvordan man skal telle – hvor man skal sette grensa for hva som er intensivbehandling og ikke. Hvis man ser på ulike land, så har man ulike systemer.

I rapporten som ble levert i mai, er denne definisjonen tydeligere.

– Det er et forsøk på å sette den grensa. I og med at intensivmedisinen er så mangslungen, så var den ikke uten videre lett å definere.

Frykter ny koronahøst

Mens kartleggingen pågår, er den nye omikronvarianten BA. 5 i ferd med å skape en ny smittebølge i Europa og Norge.

Kjerkol er klar på målet: Kapasiteten skal økes.

– Vi kan oppleve en ny høst med mange innleggelser og økt behov for intensivsenger igjen, og i en slik situasjon er det nødvendig at vi har planer og systemer for å skape økt kapasitet, sier helse- og omsorgsministeren.

– Her er tydelig ledelse og prioritering av pasienter viktig. Jeg opplever at helseregionene er sitt ansvar bevisst, fastslår hun.