Vi trenger bedre oversikt før neste krise rammer
Vi må legge de riktige tallene til grunn når vi kartlegger ressursene i norske overvåking- og intensivenheter.
Skåringsverktøyene som brukes for å beskrive virksomheten ved medisinske og kirurgiske overvåking- og intensivenheter, bør revurderes. Sykepleieaktivitet er en vesentlig indikator for virksomhet og drift, men kartlegges i dag på bare halvparten av pasientene. Dette betyr at virksomheten i enhetene er underrapportert. Etter reviderte retningslinjer i Norsk Intensiv- og Kriseregister (NIKreg) 1.1.25, vil aktiviteten i overvåking- og intensivenheter bli ytterligere underrapportert.
Faggruppen Intensivsykepleierne i Norge (INSF) initierte i september 2022 et prosjekt der hensikten var å beskrive sykepleieaktivitet og bemanningsbehov på overvåking- og intensivenheter. Prosjektet har inkludert 12 enheter fra universitetssykehus, sentralsykehus og lokalsykehus i flere helseregioner.
I 2022 ble det utført et interregionalt arbeid om intensivkapasitet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Oppdraget var blant annet å beskrive definisjoner for sengekategorier med bakgrunn i behov for ressurser som utstyr, bemanning og sammensetning av kompetanse. Sengekategoriene ble kategorisert fra 0 til 3 der pasienter i kategori 3 har behov for invasiv mekanisk ventilasjon og/eller avansert organunderstøttende behandling av flere organer. Pasienter i kategori 2 trenger organstøttende behandling av to organ og pasienter i kategori 1 trenger kontinuerlig overvåkning og er for dårlige eller ressurskrevende til å være på sengepost. Pasienter i kategori 0 er pasienter på sengepost. Ifølge rapporten er det «den døgnkontinuerlige driften (24/7/365) av kategori 2- og 3-sengene som reflekterer den totale overvåkings- og intensivkapasiteten. De fleste intensivenhetene i Norge utgjøres av en blanding av kategori 2 og kategori 3 senger.» (Helse- og omsorgsdepartementet (2022)).
NIKreg skal vise ressursoversikt for spesialisthelsetjenester og kartlegger sykepleieaktiviteten ved overvåking- og intensivenheter med Nine Equivalents of Nursing Manpower use Score (NEMS (1996)). Inklusjonskriteriene for NEMS gjør at sykepleieaktivitet hos pasienter med kort liggetid ekskluderes fra NIKreg. I prosjektet fant vi at kun halvparten av pasientene registreres med NEMS. Det betyr at en stor del av intensivvirksomheten ikke dokumenteres. I praksis gjelder dette i størst grad enheter som har en blanding av pasienter i kategoriene 2 og 3. I disse enhetene behandler og pleier de samme intensivsykepleiere og sykepleiere både overvåkingspasienter og intensivpasienter samt ivaretar deres pårørende, uavhengig av hvor syke pasientene er eller hvor mange timer de er i enheten.
Tall som viser riktig bilde
For å få oversikt over overvåking- og intensivvirksomheten bør verktøyene som brukes favne en så stor del av virksomheten som mulig. I tillegg til å elektronisk registrere de sykeste intensivpasientene med NEMS (18309 pasienter fra 60 enheter) i 2023, innrapporterte 20 overvåkings- og intensivenheter Nursing Activities Score (NAS (2003)) for 4500 pasienter til NIKreg. Det er en stor forskjell mellom NEMS som kun rapporterer 30 prosent av sykepleieaktiviteter, og NAS som rapporterer 80 prosent av sykepleieaktiviteter. NAS kan skåres på alle pasienter innlagt i medisinske og kirurgiske overvåking- og intensivenheter og brukes globalt i budsjettarbeid, til planlegging av bemanning og fordeling av sykepleieressurser. Studier viser korrelasjon mellom NEMS og NAS, men når bare halvparten av pasientene skåres med NEMS, vil NAS være et bedre verktøy til å beskrive sykepleieaktiviteten. Intensivsykepleierne i NSF mener NAS bør være en obligatorisk skår og kvalitetsindikator for sykepleieaktivitet i NIKreg. Alle pasienter innlagt i overvåking- og intensivenheter bør skåres uavhengig av liggetid og årsak til innleggelse for å beskrive total kapasitet.
Den totale sykepleieaktiviteten på overvåking- og intensivenheter er en viktig faktor for ressursoversikten og beskrivelsen av nasjonal intensivvirksomhet. I dag underrapporteres sykepleieaktiviteten. Vi trenger bedre oversikt før neste krise rammer.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Skrevet av:
Ann-Margret Hasselgård, Høgskolelektor Lovisenberg diakonale høgskole, Intensivsykepleier Diakonhjemmet sykehus
Heidi Torgersen, Intensivsykepleier, fagsykepleier, Hovedintensiv St. Olavs Hospital og styremedlem INSF,
Torunn L. Hansen, Leder Intensivsykepleierne NSF
Ann Cathrin Melby, Intensivsykepleier Haukeland MIO, PhD-stipendiat i NIKreg, Fylkesleder INSF Vestland
Stina Willadsen, Intensivsykepleier Sykehuset Namsos. Ansvarlig for NIPAR, Fylkesleder INSF Trøndelag
Julie Hoseth Berntsen, Intensivsykepleier Diakonhjemmet Sykehus, Styremedlem INSF
Siv Karlsson Stafseth, Intensivsykepleier, PhD og førsteamanuensis Lovisenberg diakonale høgskole