Tror søkelys vil minke forskjeller

Det sier Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret. Det er Kreftregisteret som står bak den nye rapporten om legemiddelbruk innen brystkreftfeltet. Hun er fornøyd med at den andre rapporten fra Inspire-prosjektet nå foreligger.

– Inspire-prosjektet har vært helt essensielt for å få inn medikamentell informasjon. Så langt har vi hatt god informasjon om kirurgi og strålebehandling, nå får vi også viktig informasjon som gjør at vi kan forstå effekten av medikamentell behandling i den virkelige verden og for å få mer kunnskap om hvilke pasienter som har hatt nytte av behandlingen, sier Ursin.

Skal se nærmere på detaljer
Som Dagens Medisin skriver, viser rapporten at det er forskjeller mellom regionene når det gjelder hvor stor andel av pasientene som får behandling før kirurgi, neoadjuvant behandling. Å gjøre sykehusene bevisst på forskjellene kan i seg selv føre til endring, tror Ursin.

– Når vi starter opp et nytt kvalitetsregister, ser vi ofte store forskjeller på tvers av sykehus og så minker forskjellene etter hvert som resultatene blir synlige og diskutert i de kliniske miljøene.

Hun tror også at det sannsynligvis er store forskjeller innad i regionene.

– Det blir viktig å gå inn detaljene her. I Helse Sør-Øst er det for eksempel ganske mange sykehus. Noen av dem gir nok mer neoadjuvant behandling enn andre.

I rapporten fremgår det at Kvalitetsregisteret for brystkreft vil publisere resultater fra Inspire-prosjektet på sykehusnivå i juni i år.

Viktig med blåresept-data
– Det er flere forbehold i rapporten når det gjelder hvor dekkende dataene er. Hvorfor det?

– Dette er vår første rapport om brystkreft, så da blir det en del forbehold. Vi har ikke tidligere data å sammenlikne med. 

– Dere har heller ikke fått inn data om medisiner som er gitt ut på blå resept?

– Nei, og det er noe som blir viktig for oss å få til i fremtiden, for å kunne se all behandling i sammenheng. Grunnen til at vi ikke har kunnet hente ut disse dataene er at Reseptregisteret så langt har vært pseudonymt. Det har derfor vært tungvint å gjøre koblinger mellom Kreftregisteret og Reseptregisteret, og det har kun skjedd som ledd i forskning. Men Reseptregisteret blir nå gjort om til et personidentifiserbart legemiddelregister. Det gir oss nye muligheter.

Nyre neste
Neste fokusområde for Inspire-prosjektet er nyrekreft. Dette arbeidet starter i løpet av april, ifølge rapporten. Samtidig vil det jobbes med å bedre informasjonsinnhentingen og analysene, forteller Ursin.

– Det viktige er å sørge for å få inn dataene raskt og regelmessig, slik at vi kan få ut nyttige resultater. Det er snakk om en komplisert tematikk og kompliserte analyser, så samarbeidet mellom registerekspertise og faglige eksperter, onkologene, som vi har i dette tilfellet er helt uvurderlig, sier Ursin.

– Det er ikke gitt at informasjonen fra prosjektet vil fortsette å komme som en årlig stor rapport.

Fremover vil kvalitetsregistrene overta den årlige rapporteringen, opplyser Ursin.

– I tillegg må vi på registersiden jobbe med å skjønne hva slags informasjon ulike samfunnsaktører har behov for og hvordan vi kan bistå. Kanskje er mer statistikk og flere spesialbestillinger svaret.