Kjerkol har lyttet til fagfolks frustrasjon – vil gjøre noe med skjemaveldet

– Dette er en måte å lytte til frustrasjonen vi har møtt fra fagfolk over år, sa helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) under fremleggelsen av regjeringens plan for psykisk helsevern de neste ti årene. 

Det å holde på fagfolkene er ett av punktene Kjerkol er opptatt av.

Hun viste til Helsepersonellkommisjonens rapport, som viser at fagfolk blir et knapphetsgode framover selv om vi både utdanner, rekrutterer og klarer å beholde dem vi har.

Til Dagens Medisin sier Kjerkol at hun har lyttet til fagfolk gjennom en bred innspillsrunde både regionalt og nasjonalt.

– Det som blir meldt tydeligst tilbake er nettopp det med tid og rom til å gjøre jobben, ivareta pasienten og drive faget fremover. Mer tid til pasienter og fagutvikling vil være et viktig grep for å komme fagfolks ønsker i møte, sier Kjerkol.

Hun viser spesielt til mangelen på psykiatere og psykologer, med rekrutteringsproblemer i flere helseregioner.

– Vi må gjøre vårt beste for at vår felles helsetjeneste skal være det ønskede arbeidsstedet for fagfolk.

Som et konkret eksempel viser helseministeren til at regjeringen satte pakkeforløpene innenfor psykisk helse på pause. Pakkeforløpene har blitt vurdert av HOD og heter nå nasjonale pasientforløp. De skal publiseres på nytt i løpet av høsten. 

Her skal rapporteringsbyrden og de byråkratiske elementene skal reduseres betraktelig, sier Kjerkol.

Hun viser også til at regjeringen jobber med en tillitsreform som skal skape tid og rom for at fagfolk skal få bruke sitt skjønn.

Kjerkol mener at behandlingen skal tilpasses menneskenes behov, heller enn at skjemaene skal avgjøre om mennesker kvalifiserer til behandling.

– Vi ønsker en lett tilgjengelig helsetjeneste når det er behov. Det må i større grad skje ved at helsetjenesten tilpasser seg pasientens behov og ikke motsatt, sier Kjerkol.

Sykehusene skal foreslå lettelser 

 For å få til det, vil Kjerkol redusere og effektivisere rapporteringen i psykisk helsevern. 

Sykehusene er bedt om å gjennomgå rapporteringskravene i psykisk helsevern og foreslå endringer og tiltak, og komme med forslag til lettelser.

I en mail fra kommunikasjonsavdelingen i Helsedirektoratet sier direktoratet følgende: 

«Helsedirektoratet jobber med å videreutvikle og forenkle de nasjonale pasientforløpene, og vil se på hvilke rapporteringskrav som per i dag ikke benyttes til nasjonale kvalitetsindikatorer og dermed kan vurderes tatt ut. De reviderte pasientforløpene vil sendes på høring høsten 2023 og være klare for implementering i tjenestene i 2024.»

Ifølge rapporten som nå er lagt frem, er det rekrutteringsutfordringer, særlig av psykologspesialister og psykiatere, i spesialisthelsetjenesten. Det er stor utskifting blant psykologene, som både går ut av den offentlige tjenesten og over i private tjenester, og helt ut av helsetjenestene. 

Ubesatte stillinger i psykisk helsevern

Riksrevisjonen fant i sin undersøkelse av psykiske helsetjenester at over 60 prosent av poliklinikker i psykisk helsevern har ubesatte stillinger på grunn av rekrutteringsutfordringer, og mange har ikke spesialister. Utfordringene er størst i Nord-Norge.

Samtidig rapporteres det om betydelig personellmangel i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og at mange kommuner har utfordringer med å rekruttere og beholde personell.

Planen for psykisk helse er delt inn i tre innsatsområder. Regjeringen har mål koblet til hvert av områdene, som skal være til det beste både for pasienter, pårørende og fagfolk. 

• Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid.
• Gode tjenester der folk bor – i en kommune.
• Tilbud til de som har behov for langvarig og sammensatt hjelp.