Inflasjonsjustering – nå!

DEN 11. MAI overleveres forslag til revidert nasjonalbudsjett (RNB) Stortinget. Der er det varslet at regjeringen vil inflasjonsjustere budsjettet til blant andre Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), ettersom regjeringen i det opprinnelige forslaget til statsbudsjett for 2023 hadde lagt til grunn for lav prisvekst.

Dette er bra – og et fornuftig og logisk prinsipp: Et budsjett som ikke justeres i takt med prisveksten, betyr i praksis et budsjettkutt i realverdi.

DA CORONA BARE VAR EN ØL. Dette vet vi i apotekbransjen litt om. Hver dag er nesten 200. 000 nordmenn innom apoteket, hvorav halvparten for å hente ut reseptlegemidler. Inntektene fra disse reseptlegemidlene er strengt statlig regulert, med en statlig bestemt utsalgspris, og i hovedsak et fast kronetillegg til apoteket. Denne satsen har stått stille i fem år – siden 2018.

Dette er en god stund siden, såpass lenge siden at da het statsministeren Erna Solberg, Equinor het Statoil, Vy het NSB, og Corona var bare en øl. I økonomiske termer har også en god del skjedd siden 2018. Siden januar 2018 har konsumprisindeksen gått opp over 20 prosent. Det vil si at 100 kroner i 2018 tilsvarer litt over 120 kr i dag. Og at et fast kronebeløp, slik det apotekene får for salg og håndtering av reseptlegemidler, burde ha vært justert tilsvarende opp 20 prosent – for å stå stille.

IKKE FOR ALLE. Denne justeringen har imidlertid ikke blitt iverksatt. Det vil si, den fant sted i de aller fleste andre bransjer enn apotekene. Oslo Economics gjennomførte nylig en analyse av hvordan faste takster reguleres blant ulike aktører i helsevesenet, for eksempel fastleger, avtalespesialister, fysioterapeuter, psykologer, privat laboratorie-/røntgenvirksomhet og tannhelsetjeneste. Analysen viser svart på hvitt at alle sammenlignbare aktører har en fast og forutsigbar form for justering for å dekke de økte lønnskostnadene, husleien, strømkostnadene og så videre. Alle utenom, nettopp, apotekene.

Selv om mange av disse private aktørene også kan bli underregulert sammenlignet med pris- og lønnsveksten, ville en slik regulering ha vært et langt steg i riktig retning for apotekene.

OVERFLADISK BEHANDLING. Den 15. mai, fire dager etter revidert nasjonalbudsjett, er det høringsfrist for Apoteklovutvalgets rapport, NOU-en som undersøkte rammevilkårene for apotekene i Norge. Der er utvalget delt på midten om hvorvidt en inflasjonsjustering bør skje årlig eller i en større avansevurdering hvert fjerde år.

Imidlertid er resten av apotekøkonomien ganske overfladisk behandlet i denne NOU-en. Det konkluderes med at det ser ut til at økonomien er noenlunde tilfredsstillende, all den tid det åpnes nye apotek både her og der. Og det er sant: Det har vært jevn vekst i apoteketablering siden markedet ble liberalisert i 2001, men denne veksten viste også de første tegnene til en brems nettopp i fjor. Nivået av nyetableringer i fjor er på det laveste nivået siden 2001.

JUSTERING, TAKK! Da er det desto viktigere med gode og forutsigbare rammebetingelser for apotekene, slik at vi sikrer fortsatt god apotekdekning i Norge. Fordi tilgangen til helsetjenestene i apoteket vil bare bli viktigere fremover: Apotekene er et førstelinjetilbud i helsetjenesten i Norge, og med et helsevesen som i tiden fremover vil oppleve stadig større kapasitetsproblemer, er det helt åpenbart at apotekets rolle for å frigjøre kapasitet i resten av helsevesenet, bare må bli større.

Dette fordrer imidlertid at apotekene har god nok økonomi. Da trengs en fast, fornuftig og forutsigbar inflasjonsjustering av apoteksatsene – nå.

Ingen oppgitte interessekonflikter.