Vil knuse «antibiotika-myte»

Dag Berild, professor og overlege ved Oslo universitetssykehus, har vunnet mange priser for sin forskning på antibiotikabruk og for sitt arbeid med å sette antibiotikaresistens på dagsorden. Nå vil overlegen knuse det han mener er en «antibiotika-myte».

– Alle lærer at man skal fortsette behandlingen med antibiotika for å unngå resistens, selv ved virusinfeksjon eller når man blir bra etter bare noen få dager. Det er faktisk direkte feil. Jo lenger man behandler, dess mer resistens blir det. Årsaken er at de sykdomsfremkallende bakteriene forsvinner raskt, mens bakterier fra den normale floraen får plass til å utvikle seg videre, blir resistente og formerer seg, forklarer professoren.

Han viser til at all nyere internasjonal forskning peker i samme retning. Studiene viser at kort behandlingstid er like effektiv som lang behandlingstid, blant annet når det gjelder lungebetennelse, nyrebekkenbetennelse og forverrelse av kronisk bronkitt.

– Nok med tre dager
– En studie av mild og moderat lungebetennelse viste at tre dagers behandling var like effektiv som åtte dagers behandling. Her er det mye å hente på å korte ned behandlingstiden, sier Berild.

I Norge skriver allmennleger ut det meste av antibiotikaen, og særlig her trengs det mer forskning på kortere behandling, understreker Berild. Nyere norsk forskning har også vist stor variasjon i hvordan allmennleger skriver ut antibiotika.

– Bør leger forkorte behandlingstiden med den kunnskapen vi har i dag?

– Jeg forsøker å gi så kort behandling som mulig, men dette krever tett samarbeid mellom lege og pasient. Dersom pasienten er bra etter bihulebetennelse etter få dager må det være mulig å sende en SMS til legen og spørre om det er greit å stoppe nå fremfor å fortsette i ti dager. Dette krever sterkere involvering av både lege og pasient, men her ligger det et stort potensiale for å redusere bruken, sier professoren.

Han mener leger er unødig engstelige for å behandle for kort i dag.

Les også: Krever diagnose på antibiotikareseptene

AVGJØRENDE: Geir Andresen (69) ble syk av en kjøttetende streptokokk. Behandling med antibiotika hadde god effekt. Dersom resistensutviklingen fortsetter risikerer man at pasienter i fremtiden vil dø av slike infeksjoner, advarer lege Dag Berild.  

Globalt problem
Norge har som mål å kutte antibiotikabruken med 30 prosent innen 2020 sammenlignet med 2012-nivå. Utviklingen går riktig vei, men fortsatt er det langt igjen til målet. Norge plasserer seg i dag på 8. plass i oversikten over europeiske lands forbruk av antibiotika, blant annet slått av Nederland og Sverige. Hellas og Italia skiller seg spesielt negativt ut i denne statistikken.

– Endringene skjer raskt, og i Sør-Europa er det utviklet ekstremt mye resistens i løpet av de siste syv-åtte årene. Her har man nå få muligheter igjen for behandling for visse bakterier, sier overlege Martin Steinbakk i Folkehelseinstituttet.

Les også: – Skremmende utvikling

Han minner om at det ofte ikke er nødvendig å behandle ørebetennelse, halsbetennelse, bihulebetennelse og bronkitt med antibiotika.

Antibiotikabruken i Norge overvåkes nøye, og oversikten viser at det både er regionale forskjeller og forskjeller internt i regioner mellom sykehus. Sykehuset Østfold og bruker mest antibiotika, mens forbruket er lavest ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Helsedirektøren: Trenger godt samspill
Helsedirektør Bjørn Guldvog karakteriserer antibiotikaresistens som «et av våre aller største helseproblem».

– Vi kan komme i en situasjon hvor lungebetennelse og andre alminnelige lidelser blir livstruende for folk. Antibiotikaresistens vanskeliggjør også kreftbehandling, transplantasjoner og avansert kirurgi, påpeker Guldvog.

Han mener det generelt er god bevissthet om problemet blant norske leger, men Helsedirektoratet har nylig sparket i gang en kampanje som særlig er rettet mot innbyggerne.

– Antibiotika er et vidunderlig virkemiddel, og derfor vil vi beskytte det. Vi trenger et godt samspill mellom lege og pasient, der pasientene skal ha en riktig forventing og lytte til legens råd. Historisk har leger følt seg presset til å skrive ut antibiotika. Det er viktig at legen og befolkningen har en riktig måte å kommunisere på, sier han.  

Les også: – Dette klarer ikke legene alene