Fastlege-besøk førte til bedre bruk av antibiotika

Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (KUPP) er uavhengige legemiddelbesøk hos fastleger.

KUPP er den norske versjonen av undervisningsmetoden Academic Detailing, hvor en lege eller klinisk farmasøyt gjennomfører 20 minutters besøk på fastlegekontoret.

Prosjektleder for KUPP, klinisk farmakolog og allmennmedisiner Roar Dyrkorn, forteller at den andre piloten blant 451 leger nå er gjennomført og evaluert.

I kampanjen «Riktigere bruk av antibiotika» ble fastlegene oppfordret til å bruke vanlig, smalspektret penicillin som førstevalg ved luftveisinfeksjoner, i tråd med hva den nasjonale veilederen sier. Samtidig ble fastlegene advart mot bruk av makrolider og bredspektret ciprofloksacin, som bidrar til å øke risikoen for antibiotikaresistens.

– Bruken av vanlig smalspektret penicillin økte samlet sett med 5,6 prosent i alle områdene vi besøkte med KUPP-kampanjen, mens bruken i resten av landet gikk ned med 7,6 prosent, på tross av anbefalingen i den nasjonale antibiotikaveilederen for primærhelsetjenesten om å bruke mer smalspektret antibiotika.

– Vi fikk også en nedgang i bruken av ciprofloksacin, som er bredspektret penicillin, på 21 prosent, mot 12 prosent nedgang i kontrollkommunene, sier Roar Dyrkorn til Dagens Medisin.

Han er overlege ved St. Olavs hospital.

– Hvor fornøyde er dere med resultatene?

– Vi er veldig fornøyd, selv om det ikke var så stor endring som vi hadde håpet på. Vi ser ikke like stor effekt av KUPP på antibiotikaområdet, som på NSAIDs. Men resultatene er på linje Academic Detailing på antibiotika i andre land.

Antibiotikakampanjen har med støtte fra departementet blitt utvidet til 1250 fastleger i deler av Finnmark, Troms, Nordland samt hele Møre og Romsdal, Nord- og Sør Trøndelag, Østfold og Bergen kommune.

– Videre i år blir kampanjen utvidet til blant andre Hordaland, Oslo og muligens Hedmark, forteller Dyrkorn.

Kontinuerlig arbeid
Antibiotikasenteret for primærmedisin har kvalitetssikret den faglige informasjonen som KUPP formidler. Senteret kjører kliniske emnekurs for fastleger.

Dyrkorn, som jobber som allmennlege én dag i uken, konstaterer at det er vanskeligere å endre antibiotikaforskrivning enn å få en lege til å bruke mindre av NSAIDs med ugunstige bivirkninger.

– Vi tror det trengs påminnelser hele tiden, dette er et kontinuerlig arbeid. Antibiotikasenterets kollegabaserte terapiveiledning er et 15 timers emnekurs. Det vi gjør tar 20 minutter i fastlegens kontortid. Vi trenger absolutt begge deler, både kurs og KUPP, poengterer Dyrkorn.

UiO-professor og allmennmedisiner Morten Lindbæk, leder av Antibiotikasenteret for primærmedisin, mener KUPP er nyttig.

– Vi rekker ikke over alle fastlegene, så KUPP er et nyttig tilskudd. Resultatene fra antibiotika-kampanjen er viktige. Det er en vesentlig del av retningslinjene våre å få fastlegene til å bruke mer smalspektret antibiotika, sier Lindbæk.

Ett års oppfølging
Den første pilot-kampanjen som ble gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet hadde som tema riktigere bruk av NSAIDs.

– Nå viser ett-årsresultatene at de positive endringene i forskrivning har blitt bedre i løpet av året. Skeptikere har ment at effekten av KUPP kun var kortvarig, men det viser seg altså ikke å stemme, kommenterer Dyrkorn.

I Legemiddelmeldingen foreslås det å utvide KUPP til å gjelde hele landet, dersom pilotene viser gode resultater.

– 98 prosent av fastlegene vil gjerne ha nye KUPP-besøk, og over 90 prosent mener at KUPP metoden er godt egnet til faglig oppdatering. På bakgrunn av resultatene i de to pilotene våre har Helsedirektoratet i sin rapport til Helse- og omsorgsdepartementet anbefalt at metoden breddes nasjonalt.

– I Australia tilbys allmennlegene tre slike visitter per år, og 70 prosent av legene abonnerer på tjenesten, sier Dyrkorn og legger til at det nå er utdannet cirka 30 kliniske farmasøyter og farmakologer i alle fire regioner som kan gjennomføre KUPP.