SIKRER LETTERE PREP_TILGANG: – Vi vil absolutt fortsette disse ordningene. Samarbeidet med legevakten har fungert kjempefint. Vi har ikke kapasitet til å ha alle disse PrEP-brukerne her på sykehuset heller, sier OUS-overlege Bente Magny Bergersen om samarbeidet OUS Ullevål har med legevakt og ProSentret om forskrivning av hiv-forebyggende PrEP. 

Foto:

Bruker papirresept for å sikre lettere tilgang på hiv-forebyggende

Da hiv-forebyggende PrEP og hiv-medisiner ble overført til sykehusene i 2018, ble tilgangen på PrEP vanskeliggjort, og ingen endringer har blitt gjort siden den gang. Nå har papirresepter fra infeksjonslege blitt én løsning for lettere tilgang flere steder. 

Publisert Sist oppdatert

Preeksponeringsprofylakse (PrEP)

Preeksponeringsprofylakse (PrEP) er en hiv-forebyggende behandling.Behandlingen består av at hiv-negative personer tar tabletter, enten hver dag eller ved behov i perioder når man har økt risiko, for å minske risiko for hiv-smitte.Studier har vist at PrEP beskytter svært godt dersom det tas riktig, men ikke 100 prosent mot hiv-infeksjon. Det beskytter heller ikke mot andre seksuelt overførbare infeksjoner (SOI).PrEP er derfor anbefalt som et supplement i forebyggingen mot hiv-infeksjon, blant annet i kombinasjon med kondombruk.I Norge finansieres PrEP av helseforetakene, og er gratis for brukerne. Før 2018 ble PrEP finansiert gjennom folketrygden og blåreseptordningen.Kilde: Oslo universitetssykehus

Da helseforetakene for fire år siden tok over det fulle ansvaret for hiv-legemidler, inkludert den hiv-forebyggende tabletten preeksponeringsprofylakse (PrEP), førte det til ressursproblemer og lange køer for personer som ville benytte seg av PrEP. Flere infeksjonsleger sa den gangen til Dagens Medisin at PrEP aldri burde blitt sykehusenes ansvar, og at fastleger fint kunne holdt i forskrivning av legemiddelet.

Flere politikere tok etter Dagens Medisins artikler til orde for å be den daværende regjeringen flytte PrEP tilbake til blåreseptordningen, og lederen i Arbeiderpartiets homonettverk har uttalt at Solberg-regjeringen burde få gjennom endringen før de mistet makten etter valgnederlaget. Men daværende statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) mente i 2020 det ikke ville være mulig å få til, og statssekretær Maria Jahrmann Bjerke (H) sa under DM Arena HIV-seminar i fjor at det ikke ville prioriteres.

Hjelper aktører med papirresepter

Siden den gang har det ikke blitt gjort noen endringer for å flytte finansieringsansvaret for PrEP, og på den måten sikre at flere kan forskrive det forebyggende legemiddelet.

Samtidig har det blitt gjort lokale tiltak, blant annet i Oslo-området, for å bøte på den ekstra belastningen PrEP-ansvaret har gitt sykehusenes infeksjonsavdelinger. 

En av aktørene som har sikret sine brukere lettere tilgang på PrEP, er ProSentret. Dette er Oslo kommunes tilbud for personer med erfaring fra å selge eller bytte sex, og samtidig et nasjonalt kompetansesenter på prostitusjonsfeltet. Her kan de ansatte levere ut resept på PrEP til sexarbeidere uten at de må innom infeksjonsavdelingen på sitt nærmeste sykehus.

Sentralt i dette samarbeidet står overlege ved infeksjonsmedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål, Bente Magny Bergersen. Hun er ansvarlig for at helseforetaket ordner ferdigutfylte resepter som ProSentret kan dele ut til sine brukere.

Ifølge Bergersen er ordningen lik den legevakten i Oslo har hatt for utdeling av posteksponeringsprofylakse (PEP), som skal kunne beskytte mot hiv-smitte etter potensiell eksponering.

– Med den ordningen man hadde tidligere, da PrEP var i blåreseptordningen, kunne overgrepsmottaket og allmennlegevakten enkelt skrive ut PrEP på blåresept. Men da det gikk over på h-resept, måtte man finne en annen løsning. Det var lite hensiktsmessig at man etter besøk på legevakten, skulle komme opp hit, sier overlegen på Ullevål. 

Fra PEP til PrEP

Så hva ble løsningen? Ifølge Bergersen fylles det nå rett og slett ut gammeldagse papirresepter med Bergersens navn på, med informasjon om dosering og alt pasienten må forholde seg til.

– Dette er en del av en pakke der jeg også kommer og holder internundervisning én gang i året. Da får jeg også en oversikt over hvor mange resepter de benytter seg av.

Ordningen på legevakten ble bakgrunn for samarbeidet som ble inngått med ProSentret.

– Dersom noen ber om PEP flere ganger, og det viser seg at de ofte utsetter seg for risikoen ved hiv-smitte, så skal man snakke med vedkommende om behovet for PrEP. Det viste seg at det var et behov for det ved ProSentret. Ordningen er den samme, med resept på papir, sier Bergersen til Dagens Medisin.

OUS-overlegen forteller at hun nylig har vært hos ProSentret og fått innsikt i hvilke grupper av mennesker som har fått PrEP der. Foreløpig har det kun vært en håndfull personer.

– Det har kun vært personer i gruppen menn som har sex med menn (MSM), muligens én transperson, og i hovedsak sexarbeidere. Det har kun vært seks personer til nå som har benyttet seg av tilbudet, sier Bergersen.

OUS-aksept for ordningen

Infeksjonsmedisineren er klar på at det står beskrevet i de nasjonale hiv-retningslinjene at man skal ha pragmatiske løsninger når det kommer til tilgang på PrEP og hiv-medisiner.

– Det er derfor ikke noe hemmelig at vi gjør det på denne måten, og det har ikke vært vanskelig å få aksept for i vårt system på OUS, så lenge regningen går til de rette helseforetakene.

– Er dere fornøyde med disse ordningene, og ønsker dere å fortsette?

– Vi vil absolutt fortsette disse ordningene. Samarbeidet med legevakten har fungert kjempefint. Vi har ikke kapasitet til å ha alle disse PrEP-brukerne her på sykehuset heller.

Powered by Labrador CMS