Helsejurist: – Vi må få vite hva ting koster, det er fellesskapets ressurser

– Et av formålene med offentlig innsyn og åpenhet, er at man skal få kunnskap om feil og hvordan de har oppstått. Det er nødvendig med transparens for blant annet å motvirke korrupsjon. Derfor er det alvorlig at det ikke er tilstrekkelig åpenhet.

Det sier helsejurist og UiO-forsker Anne Kjersti Befring.

Som Dagens Medisin skriver skjulte Sykehuspartners konstituerte direktør 333 millioner kroner fra en allerede styrebehandlet rapport, noe som jusprofessor Jan Frithjof Bernt anser for å være ulovlig og straffbart, etter Arkivlova.

 – Det å endre en rapport slik at 333 millioner i kostnad plutselig er fjernet etter styrebehandling og i forbindelse med spørsmål fra Dagens Medisin er påfallende og kan neppe betegnes som en «saksbehandlingsfeil» sier Befring  som sier hun er enig med Bernt i at Sykehuspartner her har gjort noe straffbart.
– Preget av mye amatørskap
– Vi må få vite hva ting koster. Også når ting feiler. Det er fellesskapets ressurser.
Les også: Stortingspolitiker: – Helt utilgivelig

NRK avdekket at IT-arbeidere fra Asia og Øst-Europa har hatt tilgang til sensitiv pasientinformasjon i Helse Sør-Øst. Dette førte blant annet til at hele styret i Sykehuspartner HF ble kastet, samt at hele IKT-prosjektet ble satt på vent.  

– NRK-saken viste hvor vanskelig det var å få åpenhet, både for journalistene og for helseministeren, sier Befring.

– Det er pussig å være vitne til mangel på åpenhet, gang på gang, og mangel på konsekvenser. Mønstrene repeteres.

 – Jeg er redd dette er nok et eksempel på at våre sykehus forvaltes av et system som ikke praktiserer offentlige prinsipper og som preget av mye amatørskap, noe befolkningen taper på gjennom reduserte helsetjenester.

– Sykehusene betaler
– Nå må helse - og omsorgsdepartementet få alle fakta på bordet og se nærmere på dette styringssystemet for sykehusene, sier Befring, som peker på at Sykehuspartner blir styrt av styreleder fra det regionale helseforetaket og betalt av sykehusene.

 – Det kan nå forventes at sykehusene gir svar på hvordan de mener Sykehuspartner som har blitt en stor virksomhet, fungerer.

– Systemet med at sykehusene betaler for tjenester som de regionale helseforetakene pålegger sykehusene å betale, kan bli en viktig kilde til at behandlingstilbudet for pasientene kuttes. Vi har de siste årene fått flere eksempler på sløsing i hundremillioners-klassen og at viktige forhold holdes skjult.

Befring, som tidligere var juridisk direktør i Legeforeningen, har også en mindre stillingsbrøk som seniorforsker i Legeforeningen.

Omstridt avtale

Det var den amerikanske IT-giganten HPE, nå DXC, som fikk den omstridte avtalen med Helse Sør-Øst: Avtalen fikk massiv kritikk fordi fagfolk og sikkerhetseksperter advarte mot at en outsourcing til utlandet ville være en trussel mot pasientsikkerheten. 

• NRK avdekket at IT-arbeidere fra Asia og Øst-Europa har hatt tilgang til sensitiv pasientinformasjon i Helse Sør-Øst.
  
• Overdragelsen av prosjektet fra Sykehuspartner til DXC, av foretakene omtalt som «den store milepælen», ble i april utsatt på ubestemt tid. 
  
• Denne beslutningen ble tatt den 19. april, drøyt halvannen uke før det skulle skje. Samtidig bestilte foretaket en gransking.
  
• Resultatet av granskningen ble lagt frem i mai, og det eksterne konsulentfirmaet PwC konkluderte med manglende kontroll på de fleste områder.
  
• Skandalen har ført til at Sykehuspartner-styret ble skiftet ut: Administrerende direktør Mariann Hornness sluttet med umiddelbar virkning i juni, og Thomas Bagley gikk av både som teknologidirektør i Helse Sør-Øst og som styreleder i Sykehuspartner HF.
  
• I mai ble Atle Brynestad, konserndirektøren i helse Sør-Øst, umiddelbart fritatt fra alle andre oppgaver, og overtok ansvaret for IT-prosjektet i Helse Sør-Øst.
  
• Nylig konkluderte Datatilsynet med lovbrudd. Det er de enkelte sykehusene i Helse Sør-Øst som står ansvarlige for å betale millionbøtene de kan bli pålagt.